hotellnetter

kanskje blir det aldri lyst igjen, tenker jeg, og krysser alle fingrer og tær til jeg får krampe i foten og må gå enda en sirkel på gulvet bare for å riste det av meg. rister litt ekstra, bare for å riste.  rastløs og utmattet som om dét noen gang har vært en bra kombinasjon. hviler kroppen min på senga som er altfor stor til bare meg og kjenner den hvite, myke dyna mot magen min. jeg har alltid lurt på hvorfor sengetøyet er så innmari mykt på hotellrom, det er jo bare bomull. kanskje det er fordi det blitt brukt så mye, hvor mange mennesker har ligget her før meg? trehundre, sekshundre firetusenogseksti. jeg prøver å telle hvor mange senger jeg har sovet i i løpet av mitt liv, men det er en statistikk jeg skulle begynt å føre opp for lenge siden. nå er det for sent.

jeg er sulten. drar fingrene mine over magen, gropen mellom hoftebeina. forbanner min egen telefonskrekk, mens jeg fantaserer om å bestille club sandwich på roomservice. med store biter pomfri. det er kanskje for seint nå uansett, jeg vet ikke om det er sånn at kjøkkenet stenger på hoteller. men det er vel sånn. kokker må sove de óg, det er vel uansett sikkert ikke så mange som bestiller roomservice midt på natta. jeg ligger i senga litt til mens jeg bestemmer meg for hva jeg skal gjøre.

jeg reiser meg, trekker på meg de sorte, trange buksene som sikkert ikke har blitt vasket på 4 måneder eller noe i den dur. hadde foretrukket joggebukser på denne tiden av døgnet, men jeg har bare det ene paret, så de får duge. går ikke ut midt på natta i bare trusa, må gi voldtekstmenna litt motstand. eller er det kanskje det de vil ha? var det ikke sånn at det hele handlet om makt? hvis man går ut i trusa så tilbyr man jo seg selv, så da er de muligensikke interessert alikevel. så det er dét som er trikset!

finner sokkene mine under  stolen, herregud som jeg hater å dra på meg brukte sokker. bestemmer meg for å kjøpe sokker i kiosken. surrer skjerfet mitt rundt halsen mens jeg finner fram nøkkelkortet og lommeboka mi. når skal de begynne med fingeravlesning som lås på hotellrom så man slipper å låse seg ut av sitt eget rom og stå naken i gangen og gjemme seg bak en plante? jeg knytter på meg skoene mine og går ut i gangen. det er alltid så merkelig stille på hoteller, selv på dagen. kanskje det er noe med teppegulvet, litt sånn som om vinteren, når det snør, og det føles ut som hele verden har blitt lagt under en dyne.

jeg går bort til heisen, trykker på knappen med pil ned. den begynner å lyse. som barn måtte jeg dele gleden av å trykke på knappen med broren min, annen hver gang. og noen ganger måtte pappa løfte meg opp for at jeg skulle rekke opp. nå rekker jeg som oftest opp, selvom jeg ikke er særlig stor nå heller. større enn da. det sier ikke pling når heisen kommer, den bare åpner seg med et "svosj". det er alltid så lyst inni heiser, jeg har aldri forstått poenget med det, hva faen er det man skal studere så himla nøye i en heis? speilbildet sitt, den skjeive nesa si, de blågrønne posene under øynene, håret som skulle vært vasket, hjemlengselen som sitter igjen i smilet, så man kan få dårlig selvtillit? jeg blir fristet til å trykke på alle knappene, bare fordi jeg kan. men jeg lar vær, tenker at det sikkert ikke er like gøy når jeg står der i den tiende etasjen heisdøra går opp, og jeg fortsatt har syv igjen og fortsatt er sulten. jeg studerer håret mitt  i speilet mens jeg kjenner tyngdekraften suge i magen. luggen min er blitt for lang, den kiler meg i øynene, jeg sveiper den til siden og rufser meg litt i håret før jeg putter hendene i lomma på dongerijakka og venter på at heisdøren skal åpne seg.

lobbyen er mørk, ikke så mørk at man tror det er stengt, bare så mørk at folk skjønner at det er seint. som når de demper lyset på flyet. resepsjonisten står ikke og smiler ved disken sånn som tidligere idag, det er forøvrig ei anna ei en hun som var der da jeg sjekket inn. hun her stirrer tomt på dataskjermen på det jeg mistenker er en eller annen såpeserie. jeg lurer på om de velger hvem som får nattevaktene og hvem som får dagvaktene etter hvor pene de er. jeg synes hun var ganske pen. hun enser meg ikke når jeg går forbi. like greit tenker jeg, så slipper jeg å smile kleint.

inngansdørene åpner seg også med et "svosj", men det går raskere enn med heisdørene. kveldslufta stryker meg over ansiktet, det er kaldere nå, men fortsatt behagelig. jeg tipper rundt 14 grader. jeg nærmest hopper ned trappene og går til venstre, fortsetter rett fram før jeg svinger til venstre igjen, rundt hjørnet.
Se neste verk: Vega

hotellnetter

Ming Unn Andersen

Ming Unn Andersen

4 år, 11 måneder siden (827 besøk)

kanskje en begynnelse

(vet ikke hvorfor det havnet et digert mellomrom midt i teksten?)

Kommentarer

More from Ming

Other in the tekst category