Snowflakes

where’d you go? I miss you so, seems like it’s been forever that you been gone.

My glance is lost with the snow, the white crystal flakes sailing softly upon each other, building a massive tower of frozen H20 and enfolds all of me and buries all my thoughts, and most of my feelings. Now I’m here with almost nothing, and thousands of feelings and memories are streaming through my mind at once as they slowly are fading out.  Daydreams and illusions must be the most precious things which was born in me, and that is one of the things that will never be gone.

The person you can’t describe, can’t understand, it’s like a butterfly or another flying creature so free and wild which is lost and linked in reality with an enormous iron chain tearing and ripping up your dreams and illusions, killing you softly. Carefully you’ll be dying inside, bit for bit. And soon you’ll be all empty; your body will be like a nutshell, hard on the outside and empty inside.

All this spiritual human beings carefully leaving this world, fading away from everything that once loved you, once cared about you and held you dearest.  I carefully takes your hand in mine, to escape this world, leave the things that torn you apart and just being free, free like a butterfly, leaving this abandoned world of us, but with you beside me I will not be lost, just fulfilled and complete and there will be nothing to worry about. We’ll end up like these meaningless snowflakes, frozen and immortal, reborn and new.

Where’d you go? I miss you so, seems like it’s been forever that you’d been gone.
Where’d you go? I miss you so, seems like It’s been forever, please come back home
… Please come back home.
Se neste verk: Vega

Snowflakes

Sunniva Tønne

Sunniva Tønne

3 år, 5 måneder siden (467 besøk)

Det er noen år siden jeg skrev denne, så jeg tror jeg skal endre litt på oppsett og ord litt senere.
I diktet er det brukt en sang og noen strofer av den er brukt i start og slutt, den kan brukes som en sideeffekt og spille den som bakgrunnsmusikk mens du leser diktet. "Where'd you go - fort minor".
Lagde og et bildet via photoshop der sommerfuglen blir illustrert, skal legge inn en notis når det kommer på trafo.

Kommentarer

  • Dagfinn Koch

    3 år, 5 måneder siden

    Bevisstheten rundt form gleder meg stort Sunniva! Form gir retning, og for å kunne bryte en forventning er en avhengig av en struktur allerede i anslaget. Betrakteren får hos deg en idé om hvor du kanskje kommer til å gå. Jeg har sansen for at du legger ut et eldre arbeide, og skriver at du kommer til å gjøre noen endringer. Det å kunne "kill your darlings" er en forutsetning for å være kunstner mener jeg. For å kunne betrakte noe, trenges det ikke bare innlevelse men også avstand.

    Jeg er veldig for at en skriver tekster på engelsk. Min erfaring med sammenlagt 13 år i Tyskland, er at jeg kan tenke andre tanker på tysk enn på norsk. Hvilke tanker har du gjort deg rundt det?

More from Sunniva

Other in the tekst category