Faaret

Det hadde faret ti timer. Et lite rom med lite møbler. En liten mann og en stor mann. Og han selv, middelmådig av høyde, gjennomsnittlig av vekt.

Ute regnet det et regn aldri regnet før.

- Fortell det på nytt. Fortell hva som hendte.

Ute var det et mørket aldri sett før.

Han svarte at han hadde fortalt det. Mannen, han store, fortalte han ikke hadde fått det med seg. Han fortalte at han ikke hadde vært der når det ble fortalt.

-    Jeg hadde dette veddemålet
-    Veddemål?
-    Ja.
-    Hvilket veddemål?
-    Lar du meg fortsette?   
-    Fortsett.

Den store mannen lyttet tålmodig. Og han lille, han som hadde lyttet denne beretningen en gang før, lyttet igjen. Og han middelmådige - han satt slikt trofast på stolen, og fortalte det på nytt.

-  Vi vil ha hørt dette riktig ... sa den store mannen.  Du og din venn spilte sjakk, og vinneren skulle velge en kvinne. Taperen skulle gå først?

-    Det stemmer, sa den middelmådige mannen.
-    Du forteller altså at voldtekten var planlagt på forhånd?
-    Nei.
-    Nei?
-    Vi visste jo ikke hvem som skulle vinne.

Mannen ga et kort stramt blikk til den lille. Så henvendte han seg til den middelmådige mannen igjen.

-    Og da sier det seg selv at du tapte?
-    Hva får deg til å tro det?
-    Av den enkle grunn at du sitter her.
-    Og da er du sikker på at jeg tapte?
-    Ja.
-    Da stemmer det nok, sa den middelmådige mannen.

Den store mannen gjentok ordene den middelmådige hadde fortalt tidligere. Hvordan vennen hans hadde funnet en fremmed kvinne, bundet henne fast, og tvunget henne i en maske, inn til en bil og så kjørt henne videre.

-    Og hva skjedde så?
-    Vi befant oss på taket ved den høyeste bygningen.
-    Hva gjorde dere der?
-    Taperen av partiet kledde henne av, sa den middelmådige mannen.
-    Og hvordan reagerte kvinnen?
-    Hun skrek.
-    Hun skrek?
-    Ja, svarte den middelmådige mannen.

Den store mannen klødde seg i hodet. Den lille fikk strenge rykninger i ansiktet, som om han aldri hadde hørt dette før.

-    Du virker ikke særlig preget over hva du har gjort?
-    Hvis jeg hadde, ville jeg ikke ha vært her.
-    Og du sikter til din venn?
-    Er det et spørsmål? Spurte den middelmådige mannen.
-    Ja.
-    Da gjør jeg det, svarte den middelmådige mannen.

-    Og hva skjedde etter at du kledde henne av?
-    Taperen handlet slik han hadde lovet å gjøre.
-    Du voldtok henne?
-    Hun ble voldtatt ja.
-    Og hvordan var uttrykket hennes?
-    Vi så den ikke.
-    Dere så ikke på ansiktet hennes?
-    Nei.
-    Nei?
-    Nei, sa den middelmådige mannen.
-    Hvorfor ikke?
-    Hun hadde på maske vel, svarte den middelmådige mannen.

Mannen, han store, og han andre, han lille, så på hverandre etter at siste setningen var talt. Og han lille visste at dette var noe han selv aldri hadde hørt før. Dette var noe nytt. Så han gjorde noe han kanskje aldri hadde gjort før. Han vakte frem sin hånd, mot sitt eget uniform, mot sitt politiskilt, og pusset den langsomt med et blankt lommetørkle, på egenhånd, helt til den middelmådige mannen så hva han gjorde og oppfattet den alvorlige situasjonen, enda den lille fortsatt ikke hadde sagt et eneste ord.

-    Hva skjedde så? Hva skjedde etter at du hadde voldtatt henne?  
-    Han ville ta livet av henne
-    Din venn ville ta livet av henne?
-    Ja.
-    Hvorfor ville han ta livet av henne?
-    Et potensielt vitne, svarte den middelmådige mannen.
-    Men dere fullbyrdet ikke drapet, antar jeg?
-    Hvorfor antar du ikke det?
-    Fordi hun var den som førte oss til deg.

Den store mannen bøyde seg nærmere den middelmådige mannen, en første bevegelse etter å ha stått oppreist hele tiden.

-    Hvorfor fullbyrdet dere ikke drapet? Hvorfor drepte dere henne ikke?
-    Han tok av masken, svarte den middelmådige mannen.
-    Din venn tok av masken?
-    Ja, svarte den middelmådige mannen.
-    Hva skjedde etter at han hadde tatt av maska hennes?
-    Han hoppet ned fra taket, sa den middelmådige mannen.
-    Han hoppet ned fra taket? Hva mener du med at han hoppet ned fra taket?

Det var første gang den middelmådige mannen ikke svarte, og en kunne nesten se en liten snev av frykt hos han. Den store mannen gjentok spørsmålet, men stillheten hadde satt sitt preg.

-    Hva mener du med at han hoppet ned fra taket?
-    Han hoppet ned.
-    Hvorfor hoppet han ned? Hva skjedde etter at dere tok av masken?
-    Han så sannheten.
-    Han så sannheten?
-    Ja, svarte den middelmådige mannen.
-    Hvilken sannhet? Hvilken sannhet så han?
-    Hennes mor.
-    Hva?
-    Det var hennes mor, sa den middelmådige mannen.
-    Jeg spiller ikke engang sjakk, la den middelmådige mannen til.
Se neste verk: Vega

Faaret

H.T U.R

H.T U.R

2 år, 10 måneder siden (743 besøk)

Kommentarer

More from H.T

Other in the tekst category