hær e så mye tåke

æ høre ætter prust, høre ætter kvisteknækk, men hær e så mye tåke. æ høre ætter tygging, ætter steg i lyngen, vrinsk. men hær - i tregrænsa en plass, trur æ - e kun sus. og æ e kuldeklam, og tåka, ligg ho rundt, eller ligg ho i, og kordan får æ ho vækk? kordan får æ ho vækk? æ må få ho vækk og æ må finne hæstan, for no veit æ ikkje kor æ é, og æ veit ikkje ka æ driv med, veit ikkje om æ like den æ har blitt, eller om æ i det heile tatt kunne vært nån andre, og æ må finne hæstan.

æ må finne hæstan,
men hær e så mye tåke.

hær e så mye tåke,
send hjælp.

for guds skyld,
send hjælp.
Se neste verk: Dikt, uten navn

hær e så mye tåke

ine sætre

ine sætre

2 år, 10 måneder siden (998 besøk)

Kommentarer

  • ine sætre

    2 år, 10 måneder siden

    hei stian og christian,
    mange takk til dere begge!

  • Christian Bermudez

    2 år, 10 måneder siden

    Hei.
    Helt enig med Stian. Bruken av "æ" og at du skriver som du snakker gjør at leseren ikke distanseres fra teksten, men heller blir trukket inn i en personlig kjerne.

    Vennlig hilsen
    Christian Bermudez,
    gjestementor

  • Stian Gledje Bekkvik

    2 år, 10 måneder siden

    Rent kalligrafisk er bruken av "æ" så utrolig vakker i dette diktet, men også skjelettet /rytmen du gjør ut av lyden. Kan ikke si for mye godt om dette :)

More from ine

Other in the tekst category