automatic writing

Morten hastet avgårde. Han prøvde å løpe, men han hadde ingen ben. Harald prøvde å holde tritt med Morten. «Dæven Morten, hvordan er du så rask til bens når du ikke har noen ben!?» utbrøt Harald. Morten ristet på hodet. Harald så ned, trakk pusten dypt og sa «Du, jeg vet at du ikke har det lett for tiden, men ingenting blir bedre av å holde alt inne!» Morten hisset i respons.
Se neste verk: Vega

automatic writing

Emilie Celius

Emilie Celius

1 år, 5 måneder siden (472 besøk)

Inspirert av surrealistisk tekst, man skriver uten å være kritisk til det som kommer.

Kommentarer

  • Eirin Gundersen

    1 år, 5 måneder siden

    Hei Emilie!

    Så kult! Jeg liker godt denne teksten, og særlig den siste replikken og avslutningen. Det er fint at du klarer å holde teksten så knapp.

    Hilsen Eirin (gjestementor i juli)

  • Stian Gledje Bekkvik

    1 år, 5 måneder siden

    Kult prosjekt!
    Føler bare for å slenge ut noen tanker :)
    Leste nettopp et stykke av Jean Cocteau(som ofte har blitt beskyldt for å være surrealist), hvor han snakker om "den tragiske vitsen" – en konstruksjon som ligner den vanlige vitsen, bare at den ikke skal kulminerer i latter, men heller noe mer provokativt.
    Føler dette diktet er nettopp "en tragisk vits", fordi den høres ut som en klassisk vits foruten en punch, men i stedet en antiavsluttning som får en til å lese teksten på nytt for å finne hvor "essensen" egentlig ligger, siden den ikke gjøres åpenbar ved siste ord...
    Mvh Stian

More from Emilie

Other in the tekst category