søn. 06:53

Nå er jeg lei av
pusete slør

Myke ord som

puster meg sakte i nakken

til jeg sovner av



For feigingen i meg klarer ikke

å finne de skarpe kantene


Jeg mister taket

og griper rundt meg selv



Jeg er bare fylt av

luft



Men det er i det minste noe

Jeg forblir en varmepumpe

en klem for tunge dager



Når jeg bare trenger meg selv

er jeg ikke alene


Se neste verk: Dikt, uten navn

søn. 06:53

Benedicte      Steinbakk

Benedicte Steinbakk

7 måneder siden (313 besøk)

"Det du skriver har så lite substans"
Jeg har en liten identitetskrise for tiden angående skrivingen min. Kanskje må jeg bli røffere og tøffere. Ikke romantisere alt (hvordan skal jeg klare det når det bare er sånn jeg tenker?). På slutten av dagen (eller mens jeg skrev dette diktet på et par minutter) innser jeg at jeg skriver jo hovedsakelig for meg selv. Da er det vel greit å i det minste begynne med litt god varm idealisme. De som klarer å skrive realistisk litteratur skal få plassen sin. De som klarer å fylle ordene sine med noe mer enn bare sammenskrapt selvtillit. I mellomtiden skal jeg fortsette å skrive. For meg selv. Til jeg blir klar.

Kommentarer

  • Anne Holck Ekenes

    6 måneder, 3 uker siden

    Jeg liker diktet og jeg synes kunst med en personlig inngang ofte er noe av det som treffer meg best. Personlige innganger til tekst, teater, dans og bilder skaper en resonans hos publikum som er berikende på mange måter. Det viktigste er å kunne skape gode tekster som ikke blir private, men er likevel personlige. Slik sett trenger du ikke å ha en identitetskrise slik jeg ser det, men heller være på jakt etter de gode tekstene som kan berike andres liv med utgangspunkt i egne erfaringer.

More from Benedicte

Other in the tekst category