mistet meg selv til deg

jeg mister meg selv igjen
men jeg husker deg
lov meg at du ikke stryker meg på kinnet igjen
for det kommer ikke til å ende bra

jeg blåser deg vekk
slik du blåser røyken av sigaren din ut i luften

vi er fjorten meter under overflaten
og fire mil fra sivilisasjon
skyene fører oss sammen
men det er turbulens

jeg har mistet meg selv igjen
men jeg husker deg
du strøyk meg på kinnet
og det endte ikke bra

jeg trekker deg inn
som røyken fra en Marlboro Gold


Se neste verk: Dikt, uten navn

mistet meg selv til deg

Grete Marie Antonsen Svensen

Grete Marie Antonsen Svensen

4 måneder, 2 uker siden (320 besøk)

Kommentarer

  • Ibrahim Fazlic

    4 måneder, 2 uker siden

    Så bra! Ja, det er fint å være personlig i arbeidene sine. På en måte er jo alt man skaper personlig -det kommer jo fra en selv. Tvi tvi med undersøkelsen av det personlige. Kanskje du også etter hvert klarer å få leseren til å oppleve en slags nærhet til deg som poet fra å kun ha lest dine dikt. Gleder meg til å lese mer :)

  • Grete Marie Antonsen Svensen

    4 måneder, 2 uker siden

    Hei, Ibrahim.
    Så utrolig gøy at du tolket diktet slik du gjorde - det var slik jeg mente å skrive det. Jeg driver å eksprimenterer litt med å skrive personlige tekster som ikke blir private, men som du sier kunne jeg godt ha dratt virkemidlene røyk og avhengighet lengre. Jeg blir så opphengt i å prøve å være personlig. Synes dette diktet fikk en litt brå slutt, så jeg tenker på å lage et andreutkast hvor jeg jobber mer med virkemidlene jeg har tatt i bruk.

    Tusen takk for tilbakemelding.

  • Ibrahim Fazlic

    4 måneder, 2 uker siden

    Hei, Grete!
    Det virker som om stemmen i diktet kjemper mot en forelskelse. Du lanserer sigaretter, røyking og avhengighet som virkemidler i diktet ditt og jeg synes godt du kan gå lengre med dette! At den ulykkelige kjærlighetshistorien mellom to personer fortelles parallelt med en ulykkelig kjærlighetshistorie mellom et menneske og nikotinavhengighet. Det er noe giftig med sigaretter, men giften er deilig. Man vet at det ikke er bra, men man gjør det for man klarer ikke å la være. Slik leser jeg også forholdet karakteren i dette diktet har til personen det fortelles om: en slags destruktivt deilig avhengighet.

More from Grete

Other in the tekst category