kunsten å se

jeg begynte på et dikt om deg. jeg ville legge ord på det jeg ser når øynene våres møtes. når du smiler til meg. jeg kom et stykke, men så stoppet det.
jeg visket ut ord for ord. satt lenge å funderte på hvorfor det stoppet. «kunsten å se» skulle det hete.

...

det stoppet fordi å se, å virkelig se; det er en kunst jeg ikke mestrer.

du er en person en hver får lyst til å skrive om, men når en begynner å skrive har en ikke ord - en har følelser.
hvordan kan et menneske få et annet menneske til å føle varmen fra peisen?
kjenne følelsen av nyvasket sengetøy?
nyklipt gress under tærne og deilig bris i håret?

for du er jo ikke varmen fra peisen, nyvasket sengetøy, nyklipt gress under tærne eller deilig bris i håret.

du er en person. en person som får frem følelsene av det beste. det aller beste.

jeg mestrer kanskje ikke kunsten å se, men du kan banne på at du gir meg mestringsfølelse i kunsten å føle.
for når du holder øyenkontakten med meg og når du smiler, da føler jeg alt. absolutt alt av det aller beste.

   og kun det.
Se neste verk: Dikt, uten navn

kunsten å se

Grete Marie Antonsen Svensen

Grete Marie Antonsen Svensen

4 måneder, 1 uke siden (287 besøk)

Kommentarer

  • Grete Marie Antonsen Svensen

    4 måneder, 1 uke siden

    Åå, Ibrahim, tusen takk! Det er utrolig gøy å høre at du likte det. Nå ble jeg glad. Igjen, tusen tusen takk.

  • Ibrahim Fazlic

    4 måneder, 1 uke siden

    Så fint dikt! Rytmen og komposisjonen er virkelig på plass. Rammen er også fin -en dikter med skrivesperre, men selve sperren er det som blir diktet! Godt jobbet!

More from Grete

Other in the tekst category