Trøstesonette

Hun går der trinn for trinn
Hvert steg er sikkert, ut som inn
Hun går med skjebnens tunge skritt
Jeg ser forferdet hit og dit
Etter et sted å rømme
Men jeg vet godt at Kaifas skal dømme
Og dommen er den siste klem
Fra Golgata selv drar jeg korset mitt hjem
Jeg brister og skjelver, regnet er kaldt
Alene, forlatt.... Så hører jeg gråt og stønn over alt
En hærskare mennnesker drasser i vei
Med byrde på ryggen, likesom jeg
De løfter på meg sine blytunge blikk
Og sier "Selv hun en gang med oss gikk."
Se neste verk: Dikt, uten navn

Trøstesonette

Grigory Martyushenko

Grigory Martyushenko

7 måneder siden (140 besøk)

Skrev denne i full fart, for å fange opp følelsene i øyeblikket.

Kommentarer

More from Grigory

Other in the tekst category