Jeg faller

Jeg burde bli,
Jeg burde puste
Et skritt og jeg faller,
Dypt ned i ingenting
Dypt ned i det stille, det mørke, det kalde
Ingen skritt og jeg faller,
Dypt ned i alt
Dypt ned i det sterke, det høye, det stressende
Jeg burde bli,
Men jeg vil ikke
Jeg vil ikke bli,
Jeg vil ikke gå
Ingen vil ha meg,
Verken her eller der
Jeg pleide å elske,
Livet, lyset, flammene
Jeg pleide å hate,
Døden, mørket, isen
Nå må jeg velge mellom det sure og det sterke
Nå må jeg velge mellom ingenting og alt
Alt er for mye
Ingenting er for lite
Bak meg er det røde, det gråe, det blåe
Foran meg er det svarte, det hvite
Et skritt og det er over
Jeg er over,
Borte
Ingen skritt og alt fortsetter
Jeg fortsetter
Lever
Om jeg bare fikk et tegn
Noe svart, rosa,
Hva som helst
Ingen vil hjelpe
Ingen vil høre
Ingen vil se
Jeg ser ikke dem
Jeg hører ikke noen
Jeg ser ikke meg selv
Dagen er over
Men jeg vet
Jeg vet nå
Jeg kan gjøre alt
Andre kan gjøre lite
Det er mulig
Det er mulig å gjøre hvit til lilla
Vann kan bli til flamme
Kulde kan bli til varme
Jeg går,
Ikke
Jeg blir
Jeg blir
Jeg faller ikke i det kalde,
Ikke i det stressende
Jeg løper i det triumferende
Jeg blir
Se neste verk: Dikt, uten navn

Jeg faller

Eva Helene Hagavik

Eva Helene Hagavik

3 måneder, 2 uker siden (250 besøk)

Kommentarer

Other in the tekst category