Svanebroens historie

Under taket av bladenes slør,
mellom bjørkenes svart-hvite vegger
krummer det seg en opptråkket sti
lik en slange på bakken seg legger.  

Stien, den fører til skogens palass –
et fredelig tjern, en forfallen bro
med bristede planker og råtnet gelender
som i vannet ligger i ro.

Det fantes en tid da
svanene svømte beundret forbi
den kritthvite, praktfulle broen i sentrum
av naturens jublende symfoni.

Da fullførte broen sin plikt i å bære
enhver over det dypgrønne tjernet
og strålte hengivent i menneskenes hyllest
som himmelens vakreste stjerne.

Broen, den gjenkjente menneskenes skritt;
berusede tramp og ensomme trinn,
forelskede par sine fjærlette tripp
på broens gulv av slitesterk lind.

Men selv det slitesterke slites skal    
i slående vind og piskende regn –
skrapende stormer som aldri gikk lei
malte i broen de skrekkeligste tegn.

Fortæret av tiden som brakte det været,
knakk broen i to med et buldrende brak!
Nå kan ikke broen en sjel lenger bære –
den er skogens vemmelige vrak.
Se neste verk: Dikt, uten navn

Svanebroens historie

Iris Floren

Iris Floren

3 måneder, 2 uker siden (214 besøk)

Tester ut tradisjonell lyrikk etter å ha lest dikt av André Bjerke.

Kommentarer

  • Heidi-Anett Haugen

    3 måneder, 1 uke siden

    Hei Iris, jeg synes det er kjempeflott at du lar deg inspirere, og prøver ut ulike måter å skrive på. Og du har fått til med teksten din, det som også André Bjerke får til, at versene rimer. Jeg tror bare at for meg er det viktig at du skal vite at det er utrolig mange måter å skrive på. Noen ganger kan en kanskje tro at en må se tilbake i tid, til dem som levte før oss, de som kanskje blir sett på som de store klassikerene. Men en skal også ha i tankene at det var en annen tid, språket var på en annen måte, språket forandrer seg jo veldig hele tiden, og hvordan språket er, kan også si mye om når det er skrevet. Men en kan også bevisst såklart være i nåtid, men ønsker å skrive om gamledager tileksempel, det er Kristin Lavransdatter av Sigrid Undsett et godt eksempel på, det var jo med å gi henne Nobelprisen i Litteratur i 1928 fordi hun beskrev så godt livet i Norden i middelalderen. Da hun gikk til forlag å ønsket å gi ut Kristin Lavransdatter fikk hun høre at hun måtte skrive mer moderne, at det var det folk ville ha. Men hun stod på sitt, og jobbet mer med tekstene sine og fikk det gitt ut. Så det er mer at jeg ønsker du skal være bevisst på hva du vil, og det blir en jo etterhvert som en skriver, og det er kjempebra trening å prøve å skrive forskjelige ting, også å lese forskjellige ting. Og gjerne se til levende forfattere nå i dag, er det noen av dem som inspirerer deg, og hvorfor? Fint å høre at du likte teksten til Choi :) Jeg gleder meg til å lese mer av deg :)

  • Iris Floren

    3 måneder, 1 uke siden

    Skjønner godt hva du mener nå som Bjerkes bakgrunn kommer med i sammenhengen. Sier nok litt om meg når han, som levde for nesten 40 år siden, ble oppfattet som gammeldags. Nå var jo også teksten min laget på grunnlag av at jeg hadde lest Bjerke, så ordene ble naturlig nok litt stive, siden det gammeldagse språket var mer formelt enn det vi har i dag... Men jeg skal prøve ut rådet ditt i fremtidige tekster! Utrolig flott tekst av Choi!

  • Heidi-Anett Haugen

    3 måneder, 1 uke siden

    Hei Iris, fint å høre dine tanker. André Bjerke som du har vært inspirert av til din tekst, ble i sin levetid sett på som litt gammeldags, på den måten han skrev, tradisjonellt og vers med rim. Men han også mestret det, og han gjorde det bevisst, han ønsket å ha det som virkemiddel i sine tekster. Han var også det en kaller riksmålsmann og for et dannet talespråk, og var imot samnorskingen. Nå, i dag, har vi målformene nynorsk og bokmål, og de har nærmet seg mye hverandre siden André Bjerkes tid. Så når en skriver bokmål eller nynorsk, så trenger en ikke skrive det konservativt, en står mye friere en før med ulike endinger og ord. Når en skriver skjønnlitterært er det også viktig å vite at det ikke er noe som er rett eller galt, dialekt og slang er også mulig å skrive. Jeg forstår hva du mener med å bruke atypiske ord så kan en gjøre teksten mer spennende, å gi den et "løft". Atypisk er det som er avvikende fra normalen. Jeg tenker at du kan prøve å vælge atypiske ord, som alikevel ikke er stive. Det er ofte "løft" i skjønnlitterære tekster som lyrikk, men løftet er kanskje uventede ord, vendinger, sammensetninger, bilder, assosiasjoner, tankestrøm, som leseren klarer å følge. Det uheldige med å bruke stive ord, er å miste lesere på veien, fordi en blir mer opphengt i ordet, hvorfor det er der, en å se helheten av hele teksten. Å få en tekst mindre stiv, kan ha med valg av ord, men også kanskje å skrive mer personlig. Her er en youtublink til inspirasjon med tanke på å skrive mer personlig: Franny Choi er slam poet og leser sin tekst Splith Mouth: https://www.youtube.com/watch?v=BuQNwlecYdk

  • Iris Floren

    3 måneder, 1 uke siden

    Du har sikkert rett i at språket mitt kan virke litt stivt - jeg har fått tilbakemelding på det tidligere her på Trafo. Tror jeg gjør det litt ubevisst, men ofte synes jeg slike atypiske ord kan gjøre tekster mer spennende og gi teksten et lite "løft" på en måte, men kanskje er ikke det så nødvendig når man skriver skjønnlitterære tekster som lyrikk. Er sikkert litt forskjellig hva man mener om det. Veldig fint å høre din oppfatning, jeg tar det absolutt til meg!

  • Heidi-Anett Haugen

    3 måneder, 1 uke siden

    Hei Iris, fint å se at du tester ut å skrive tradisjonell lyrikk inspirert av André Bjerke. Du mester helt klart å få teksten til å rime. Fint å se Svanebroens historie også i forhold til din tidligere tekst Bris, som er skrevet på en helt annen måte. Jeg ønsker å utfordre deg litt med å tenke på ordvalg, eller sammensetninger av ord, slik som praktfull, jublende symfoni, plikt, i Bris vil jeg peke på valg av ordet pike. Det er noe med ordvalgene som kan gjøre at det føles litt stivt og fremmed, hva med å skrive en tekst hvor du bruker ord som du til vanlig bruker i din hverdag. Et eksempel jeg vil ta frem til inspirasjon er Gro Dahle, hun skriver ofte med enkle hverdagslige ord, og litt rim:
    "Skogen kommer til meg
    med fuglene sine
    Sier jeg kan låne
    å ha i håret
    og i armhulen
    Små fugler med lyd i nebbet
    Jeg kan trenge det
    som har så tynn hud
    fingertupper som sprekker
    så såre lepper
    Skogen låner ikke ut
    fuglene sine
    til hvem som helst
    Takk sier jeg og neier
    Fugler for en måned"

    her er link til hele boken hvor diktet over er fra:
    https://www.nb.no/items/7b37f577e62c3503f58c62980be1a51a?page=23&searchText=gro%20dahle

More from Iris

Other in the tekst category