Paracetsmerter

Kvalmen veller i brystet
bøyer meg frem
kaster opp
uvitenhet
og god tro

leppene er skitne
kutter dem av
først overleppe
så underleppe
lukter rust

lyset svir i øynene
skjærer dem ut, en og en
godt grep i sokkelen
filetkniven
lager hakk i skallen

det kribler i beina
det prikker i armene
bruker sag

flisespikker hver kroppsdel
til alt som blir igjen
er savnet etter deg
Se neste verk: Dikt, uten navn

Paracetsmerter

Alexander Arctander

Alexander Arctander

1 måned, 2 uker siden (110 besøk)

En del logiske inkonsekvenser, men sorg er heller ikke logisk.

Kommentarer

  • Alexander Arctander

    1 måned, 2 uker siden

    Takk Tora, og du har rett i det. Det var også et svært bevisst grep for meg og gå fra munn gjennom øyne til hender, problemet jeg fant i ettertid av publikasjon var selvfølgelig måten resten av kroppen ble kuttet på. Men det skal nok ikke så mye god vilje til før man aksepterer det svært groteske, absurde bildet som et slags ønske om å forsvinne, og i så fall har man på mange måter fanget essensen :)

  • Tora Sanden Døskeland

    1 måned, 2 uker siden

    Så fint å lese, Alexander. Som du sier, sorg er ikke logisk - og det synes jeg du får frem ved å trekke bildene i dette diktet ut mot det absurde/tenkte. Det finnes jo en logikk i diktet likevel - som jeg synes fungerer fint. Leppene, øynene og hendene er tre deler av kroppen som gjør det mulig å kysse/snakke/se/berøre et annet menneske - og derfor de delene man i hjernen kanskje vil kvitte seg med i en sorgprosess. Eller hva tenker du om dette?

More from Alexander

Other in the tekst category