Takk Tora, og du har rett i det. Det var også et svært bevisst grep for meg og gå fra munn gjennom øyne til hender, problemet jeg fant i ettertid av publikasjon var selvfølgelig måten resten av kroppen ble kuttet på. Men det skal nok ikke så mye god vilje til før man aksepterer det svært groteske, absurde bildet som et slags ønske om å forsvinne, og i så fall har man på mange måter fanget essensen :)
Så fint å lese, Alexander. Som du sier, sorg er ikke logisk - og det synes jeg du får frem ved å trekke bildene i dette diktet ut mot det absurde/tenkte. Det finnes jo en logikk i diktet likevel - som jeg synes fungerer fint. Leppene, øynene og hendene er tre deler av kroppen som gjør det mulig å kysse/snakke/se/berøre et annet menneske - og derfor de delene man i hjernen kanskje vil kvitte seg med i en sorgprosess. Eller hva tenker du om dette?
Kommentarer
Alexander Arctander
3 måneder siden
Takk Tora, og du har rett i det. Det var også et svært bevisst grep for meg og gå fra munn gjennom øyne til hender, problemet jeg fant i ettertid av publikasjon var selvfølgelig måten resten av kroppen ble kuttet på. Men det skal nok ikke så mye god vilje til før man aksepterer det svært groteske, absurde bildet som et slags ønske om å forsvinne, og i så fall har man på mange måter fanget essensen :)
Tora Sanden Døskeland
3 måneder siden
Så fint å lese, Alexander. Som du sier, sorg er ikke logisk - og det synes jeg du får frem ved å trekke bildene i dette diktet ut mot det absurde/tenkte. Det finnes jo en logikk i diktet likevel - som jeg synes fungerer fint. Leppene, øynene og hendene er tre deler av kroppen som gjør det mulig å kysse/snakke/se/berøre et annet menneske - og derfor de delene man i hjernen kanskje vil kvitte seg med i en sorgprosess. Eller hva tenker du om dette?
Del kommentaren
Kopier denne URLen og del den med andre
... eller send en epost.