Hvordan er det å være meg

Hvordan er det å være meg?
Vel, for det spørsmålet finnes det mange svar. Jeg kan fortelle deg navnet mitt, hvor gammel jeg er eller hvor jeg bor. Jeg kan fortelle deg at jeg går på første år i psykologi studiet, og at jeg flyttet til Norge når jeg var 12 år. Eller en bedre ide! jeg kan fortelle deg hvordan å finne med på instagram. Det er jo alt man bryr seg om i dag, ikke sant?

…Eller kanskje jeg kan fortelle deg at ingenting av det jeg nevnte før sier hvem jeg er, hvordan er det å være meg? Eller deg? Det skal ikke vi finne på sosiale medier.
Jeg kan fortelle deg at jeg ikke føler tilhørighet noen sted, når jeg snakker norsk så har jeg en annen aksent, det samme skjer når jeg snakker morsmålet mitt. Jeg kan fortelle deg hvordan jeg forlot nesten hele familien min, og hvordan jeg har ikke funnet mer enn to venner i løpet av mer enn 6 år.

Jeg kan også fortelle deg at jeg fant kjærlighet, en som støtter meg gjennom alt og gir meg et trygg sted hvor som helst jeg er. Når vi er sammen, så føler jeg at jeg tilhører her. Jeg kan fortelle deg at bestevennen min er mamma, vi flyttet hit sammen, vi har alltid vært sammen.

Jeg kan fortelle deg at jeg føler presset fra samfunnet, men jeg kan også føle hvordan vi kjemper mot det. Jeg ser hver dag hvordan flere deler sine tanker og mister frykten til å ikke passe inn. Jeg blir sur over hvem er de vi ser opp til, det er så mange ting som er viktigere enn det samfunnet viser.

Jeg er fascinert over menneskets hjerne, universet og kunst. Jeg kunne aldri blitt lei av de temaene. Noen ganger jeg får ikke sove fordi jeg tenker på hvor fantastisk det er at vi er her, under en himmel som endrer farge, og har så mange vakre arter rundt oss.

Jeg kan fortelle deg at universet er ikke det eneste som holder meg våken, det gjør også frykten og angsten, ensomheten. Jeg blir engstelig over når jeg skal se familien min igjen, hvis det blir for seint når jeg kommer tilbake til de. Eller at feilene mine skal ta kjærligheten vekk fra meg. Men vi er jo alle mennesker, vi gjør alle feil, hvorfor prøver vi å skjule det?

Jeg vil hjelpe hver eneste person jeg treffer, jeg føler for alle, noen ganger det irriterer meg, det er alt for lett for meg å tilgi og noen utnytter det. Men alle har jo en grunn for å være som de er… ingen er slem bare fordi.. ikke sant?

Jeg vet ikke hvis dette sa noe om hvordan det er å være meg… men det føltes bra å skrive ting ned, vi alle er små universer. Så fascinerende er mennesket.
Se neste verk: Vega

Hvordan er det å være meg

Tabatha R. V

Tabatha R. V

2 måneder siden (198 besøk)

Kommentarer

Other in the tekst category