Dikt skrevet til min far, da jeg etter en ferie med familien hadde lyst å dra tilbake for å jobbe i en bar.
Hans ord var det jeg valgte å følge,Men angrer i dag. Kanskje jeg hadde sluppet å bli ordentlig narkoman.
Han ba meg tenke på kjæresten jeg hadde og at jeg ei kunne være sikker på at jeg fant meg en slik mann igjen. Da var jeg 18år. Og han dro faktisk i militæret også samme år. Jeg ble også misbrukt for 2gang. Noe som har satt sykt dype spor som jeg i dag vet hva hvorfor og hvordan forstå og gjøres for å sakte men sikkert få sjelesår mine til å gro.
Diktet fikk pappa til å komme til meg, da vi en kort periode ei hadde noe kontakt pga nettopp det han så jeg måtte tenke over.
Man burde alltid se seg selv i skoa til ens barn når man skal mene noe. For ord kan virkelig skade.