Psykiateren

I sin begeistring kunne hun ikke dy seg
Fra å fortelle om den lille episoden
Til en mann hun trodde hadde menneskekunnskap
Med en stemme som skalv av den fineste følsomhet
Forsøkte denne skjønne, vittige og virksomme kvinnen å fortelle
Men tankene hans fant ikke fram
Ordene ble uklare for begge parter

De to satt ofte i taushet sammen ved det lille runde bordet
I et ovalt, men lite fargerikt kontorlandskap
Han visste at sinnet hennes ofte knuget seg til vonde tanker
Men det er først i kveld
Mens hans tanker i stillhet synker ned i dypt grubleri
At han sørger over løftet han aldri gav henne
Dagen de skiltes uten å ha forstått hverandre
Se neste verk: Dikt, uten navn

Psykiateren

christian ryssdal

christian ryssdal

4 måneder siden (88 besøk)

Kommentarer

  • Maya Økland

    4 måneder siden

    Tekstene dine får meg til å tenke på Roy Andersson sin film Sanger fra andre etasje. Det er noe med den formelle stilen som likevel har en tvist.

More from christian

Other in the tekst category