Alene

Snøkrystallene daler sakte ned mot bakken.
Jeg står bare kikker opp, opp mot den svarte himmelen, ser alle stjernene som blinker imot meg. Det er snart jul. Det nærmer seg med stormskritt. Bare noen få dager igjen

I gatene er lysene tent, juletre er satt opp i nesten alle hus og det lukter julemiddag og pepperkaker om hverandre. Lukten av alt skjærer seg opp i nesa mi, og synet av alt stikker meg i øynene.

Er jeg uvanlig, alle ser ut til å være fylt med glede, en glede over jula, en glede over snøen, det å kunne være sammen med familien sin. Denne tiden på året er den tiden hvor de fleste ser ut til å ha det som best.

Jeg. Jeg derimot. Jeg Takler ikke denne tiden av året, jeg føler meg alene, ikke et eneste sted å gå, ikke noe varme, ikke noe lys, ingen gaver og sjeldent noe mat. Eneste jeg ser er glade mennesker. Men. Ingen som ser meg
Se neste verk: Dikt, uten navn

Alene

Ingrid J

Ingrid J

11 måneder siden (162 besøk)

Kommentarer

  • Maya Økland

    10 måneder, 4 uker siden

    Du er ikke alene om den følelsen. Anbefaler deg til å lese diktere og forfattere som Karin Boye, Sylvia Plath og Edith Södergran. Fortsett å skrive, få det ut! Det er fint å lese :)

More from Ingrid

Other in the tekst category