Hvordan det er å være meg

Noen dager føler jeg meg som en ekstremt følsom radio. Jeg plukker opp alles signaler. Hva de føler og tenker på. De sender ut små og store bølger som treffer meg. Jeg må svare på alle signalene, kan ikke la noen være igjen. Bortsett fra meg da. Jeg blir alene, Veldig alene uten energi. Den har jeg brukt opp på å forstå og hjelpe andre. Så noen dager føles verden litt for stor. Meg alene orker ikke alle inntrykkene og bølgene fra alle menneskene, og det tryggeste stedet blir da sengen min hvor det eneste inntrykket og de eneste bølgene kommer fra meg selv. Det holder innimellom. Og da er alt utenfor ytterdøra irrelevant. Da vil jeg ikke møte noen. Da trenger jeg å være alene og kjenne på alt det vonde alene. Vil ikke møte eller se noen ting. Folk sier at det er så mange ting å gjøre, steder å se, mennesker som skal møtes. Men ikke i dag. For hva om det holder med å møte bare meg selv noen ganger?
Se neste verk: Dikt, uten navn

Hvordan det er å være meg

A Unnerud

A Unnerud

11 måneder siden (238 besøk)

Kommentarer

Other in the tekst category