Hvordan det er å være meg?

Jeg fant et bilde i en skuff på soverommet. I det som en gang var en hvit kommode, som nå er en blanding av tre og rester av maling. Det er en liten jente på bilde, som en gang var så glad. Det lyser i øynene hennes, og du ser smilet hennes er stort. Det er ikke et slikt smil som virker påtatt, hvor øyene helt ikke følger med. Dette er et slikt bilde som er tatt når jenta koste seg, og selve bildet er ikke egentlig noe bra. Det er bare hele stemningen og det store gliset som er fint med det hele. Jeg kjenner ikke jenten igjen, for jenta som jeg nå ser i speilet har ikke den utstrålingen. Det er ikke lenger det smilet hvor man kan se øyene lyse opp, men et smil som skjuler en enormt mørke. Det er ikke de nydelige klare blå øyene man ser når man ser bort på jenta, men øynene svartner. Når man ser inn i de dersom man ser lenge nok, ser man alt jeg prøver å skjule.
Se neste verk: Dikt, uten navn

Hvordan det er å være meg?

Erle Malde-Frøyland

Erle Malde-Frøyland

10 måneder, 4 uker siden (155 besøk)

Kommentarer

More from Erle

Other in the tekst category