Dørstokkmil

Av og til stopper jeg
helt opp
Det er åpent
Fritt frem
Ver så god
Mørkeblå utgangsdør på
vidt gap og kald vinterluft
får den utvokste luggen
til å falle ned i øynene
Nøkkelknippet er kjølig
mot den lukkede knyttneven
Skjerfet jeg stjal fra
skuffen til mamma
er tullet tre ganger
rundt halsen og
jakka er kneppet helt
igjen
Jeg er klar

Men jeg bare står der
Barbeinte føtter plantet fast
i jorda med røtter lange
som kirketårn
Selv om jeg både har på
meg sko og står
på flislagt gulv
Jeg bare står der

Og står der

Og står
Se neste verk: Dikt, uten navn

Dørstokkmil

a .

a .

10 måneder, 3 uker siden (247 besøk)

Kommentarer

More from a

Other in the tekst category