Dagbok 09/12 05:10

NYTTÅRSFORSETT: HOLDE SAMMEN

Jeg skriver dagbok og hver måned setter jeg meg personlige mål. I boken fører jeg hvordan jeg har det og reflekterer over hvordan målene påvirker meg og hvorvidt jeg har nådd de eller ikke. Eksempler på mål er «alltid si takk for maten» eller «ikke bruke så mye penger.» Det er helt greit om jeg ikke når de, men de er fine pekepinner. Det finnes dog et større mål jeg hele tiden strekker meg etter.

Målet mitt er å hjelpe. Jeg var rundt 12 år gammel når jeg bestemte meg for at livet mitt skulle gå til å hjelpe andre mennesker. Jeg var vel akkurat kommet i puberteten og stengte meg mye inne på jenterommet. Etter en del tenketid og ensomhet begynte jeg omsider på ungdomsskolen. Da havnet jeg i en god vennegjeng. Sammen gjennomgikk vi rotete og rare ungdomsår. Vi var veldig ulike, men aksepterte og inkluderte hverandre. Jeg konkluderte med at nestekjærlighet var det største virkemiddelet ut av nød. Med omtanke for andre klarer vi å bygge hus og systemer man kan leve sammen i.

Hvordan måler vi nok hjelp?

For halvannet år siden reiste jeg til Lesvos for å skrive om flyktningesituasjonen der. Hver eneste dag siden har jeg tenkt på hvordan jeg skulle lage den store teksten som skulle bety noe. De sier Jesus var verdens første flyktning, så hvis situasjonen har vart i 2 000 år, hvordan skal vi klare å utrydde den nå på kort tid? Bibelen inneholder historier om å være gode mot hverandre, hvorfor har ikke Kristendommen utryddet fattigdom og nød?

Jeg skulle ønske hver eneste krone jeg brukte gikk til å hjelpe noen. Tenk hvis hvert eneste ord jeg skrev endret noe, tenk om hver dag gikk ett steg nærmere den verden jeg ønsker meg.
Om jeg som enkeltmenneske kunne gjort en forskjell.

Jeg klarer nok ikke så mye helt alene. Hvis jeg forteller så må en annen lytte, det må røre noen. Vi må være i kontakt.

Jeg har tenkt at det er så kleint å skrive «bry dere om hverandre», kanskje jeg heller burde skrevet en faglig artikkel om hvor mange som dør på flukt hver uke. Jeg får Facebook-oppdatering om hver eneste båt som ankommer Lesvos og status på menneskene ombord. Nå har det seg sånn at jeg er et ordentlig følelsesmenneske, og disse statistikkene gjør meg bare deppa. Jeg unngår sosiale medier når jeg mister troen på alt. Det er jeg nok ikke alene om.
Vi trenger flere nyhetsoppdateringer med blandet fakta og framtidshåp. Om mennesker som står sammen i det tunge.

Dette er mitt rop om hjelp. Jeg drukner i ensomt håp og trenger bakkekontakt.
Se neste verk: Dikt, uten navn

Dagbok 09/12 05:10

Benedicte      Steinbakk

Benedicte Steinbakk

3 måneder, 2 uker siden (212 besøk)

I et forsinket koffeinsjokk skrev jeg dette i en fei etter en ordentlig skrivetørke.

Kommentarer

  • Benedicte Steinbakk

    3 måneder, 1 uke siden

    Tusen takk for en fin og oppmuntrende tilbakemelding Lise! Dette hjalp mye for å få tilbake forfatterselvtillitt og troen på meg selv. Jeg er glad folk kan kjenne seg igjen i ordene mine.

    Jeg tok forslaget ditt om "tenk hvis"-diktet på alvor og skal laste det opp!
    Tusen tusen takk for så fine ord, Lise. Jeg merker hvor viktig dere mentorer er for oss her på Trafo.

  • Lise Forfang Grimnes

    3 måneder, 2 uker siden

    Hei Benedicte. Jeg begynte å lese teksten som en fiksjonstekst, men så tenkte jeg etter hvert at dette er deg, Benedicte, sin dagbok. Det er uansett veldig gjenkjennelig, og jeg blir rørt over engasjementet ditt. Jeg jobber selv med unge afghanere og har funnet ut at det beste jeg kan gjøre, nettopp for å unngå å "drukne i ensomt håp" og nettopp for å gi meg bakkekontakt, er små ting jeg kan gjøre her hjemme. Være besøksvenn. Si hei til noen jeg møter i butikken. Strekke fram en hånd. Og at hvis alle tenker sånn, gjøre gode handlinger i det små, så vil det påvirke alt der ute i det store.
    Og så kjenner jeg meg SÅ godt igjen i det der å lete etter ord. Finne de riktige ordene som gjør at folk våkner. Det er jo en av de negative tingene med sosiale medier, at det blir alt for mange ord, og alle banker mot netthinnen - vil oss noe - og vi blir numne av det. Det går inflasjon i ord. Derfor synes jeg, litterært sett i forhold til teksten din, at det var noen utrolige fine setninger du skriver i midten der som berører nettopp dette:

    Tenk hvis hvert eneste ord jeg skrev endret noe, tenk om hver dag gikk ett steg nærmere den verden jeg ønsker meg.
    Om jeg som enkeltmenneske kunne gjort en forskjell.

    Her ligger starten på et lite dikt kanskje?

    Tenk hvis hvert eneste ord jeg skrev, endret noe.

    Det er en veldlig veldig veldig fin setning. Det er egentlig essensen i det alle forfattere ønsker å oppnå. Og der skrev du det. Den setningen er krutt.

    Takk for deling! Ikke gi slipp på håpet!

More from Benedicte

Other in the tekst category