drømmespill i

Dramatiske personer:
LARS

.

(Mørkt.
Langt borte, lyden av fluer som surrer og slår mot glasset inne i en lampe.
Stille.
Dempet lys.
En øy i et hav av tjukk svart olje.
Unaturlig, ulendt terreng. Grått gress. Skarpe kampesteiner. En liten skog med krumme svarte trær. Øyen eksisterer i gråtoner.
LARS ror seg sakte inn i en båt med en fakkel festet i tippen. Han har med seg en stor sekk og er kledd i en flagrende frakk med malingsflekker. Han er en ung mann med villskap i blikket og nervøse rykninger i kroppen, men han virker også veldig trett, og snur seg ofte tilbake der han kom fra.
En liten strekning borte fra øya stopper han å ro, og dypper en finger ned i havet. Han drar den øyeblikkelig opp som om det volder ham uutholdelige smerter – han uler mens ansiktet vrir seg panisk. En stund ynker han seg og sutter på fingeren, før han tar seg sammen, fikser seg litt på håret, og ror videre inn mot land.
Ved øya hopper han ut av båten, tar med seg fakkelen, setter den støtt ned i den gjørmete bakken. Han forsøker å dra båten oppover mot land med kanten er for høy. Etter det forsøker han å ta en tau fra sekken å binde båten fast til steinene, men de er så skarpe de kutter tauet. Trærne er for langt borte for det nokså korte tauet. Han forsøker flere ganger og blir mer og mer fortvilet. Til slutt binder han tauet om livet.
Han tar ut malerutstyr fra sekken og setter og stativ og palett. Det stilles opp slik at han kan male skogen.
Han maler.
Han tar en rastepause, og tar frem en niste fra sekken og kopp. Nisten smuldrer i hendene hans. Når han forsøker å drikke fra havet via koppen, brekker han seg. Han ler litt av det og rister på hodet, trøstesløs, og kjærtegner den uferdige skissen.
Han maler.
Han stopper, tar et steg tilbake. Han klemmer om seg selv, inderlig. Han venter, lar armene falle ned langs sidene, åpner og lukker armene, ser seg om. Han løfter på kampesteiner og river litt i gresset.
Han maler.
Det mørker.
Etterhvert begynner han å fryse. Han går bort til skogen, men når den ikke på grunn av båten. Han hutrer igjen, stirrer på båten, på maleriet, på båten. Han smiler skjelvende, bøyer seg forover og drar malingsskitne hender gjennom håret, oppdager det og prøver å fikse på det, rufser det til, faller på kne. Et slags anfall: hele mannen rister som en mark på bakken før han roer seg, blir liggende stille, reiser seg som om intet har hendt.
Han knyter han opp tauet fra livet og båten driver bort mens han vinker farvel.
Han river løs på trærne med fingrene, fjerner kvister og bark. Olje – samme konsistens som havet – tyter ut. Han tar et par skritt bakover, redd. Allikevel tør han samle sammen et par barkbiter og kvister, samt legge steiner rundt, for å lage et lite bål på en mer bar del av øya. Han tenner på ved hjelp av fakkelen: bålet blir fort for stort på grunn av all oljen, han må hoppe på det og bruke malefrakken for å slukke det. Han fryser enda mer. Med de svarte frakkefillene om seg, legger han seg ned og prøver å hvile. Får det ikke til, fryser for mye.
Han reiser seg, lukter på seg selv, stikker ut tungen. Han kravler bort til kanten, vasker ansiktet over underarmene, stopper opp, faller bakover, hyler, klorer seg i ansiktet – særlig øynene – og på overkroppen.
Han reiser seg, kan se igjen, blir glad. Skynder seg å male, men skjelver for mye, må hele tiden tørke seg i øynene, som renner.
Han gir opp.
Han sparker løs på hver stein, sparker i hver gresstust, klorer i hvert tre. Olje tyter ut.
Hele øyen begynner å synke.
Han holder fakkelen høyt. Når oljen når ham til overkroppen, tenner han på seg selv.
Han brenner opp sammen med Ginnungagap.
Alt er lys.
Lyden av fluer som surrer og slår seg mot glasset inni en lampe, til glasset knuses, surringen blir veldig høy, og stopper plutselig.
Teppefall eller sort skjerm.)
Se neste verk: Dikt, uten navn

drømmespill i

Vilde Vikse

Vilde Vikse

2 måneder, 1 uke siden (119 besøk)

Kommentarer

  • Atle Håland

    2 måneder siden

    Jeg kunne også godt tenke meg å se den på en scene, men de klare bildene du skriver ut tror jeg er vanskelige å løse. Eller, det vet egentlig ikke jeg, jeg er ingen regissør/dramaturg.

  • Vilde Vikse

    2 måneder siden

    Hei,

    Ja, jeg så da den var ferdig at det egner seg mer som kortfilmmanus, selv om jeg ville likt å sett det på scenen heh ...

    Jeg har som nyttårsforsett å være mer stille rundt skrivearbeidet (den typiske "skriv i stedet for å snakke - eller skrive - om å skrive"). Men kan jo si at det overordnede prosjektet er å skrive en drømmetekst-trilogi. Lars her er ment å være Lars Hertervig, som jeg har prøvd å skrive en novelle om i et år nå. Ikke meningen å være tilbakeholden eller noe sånt med info; jeg bare prøver ulike teknikker nå på nyåret.

    Mvh Vilde

  • Atle Håland

    2 måneder, 1 uke siden

    Hei Vilde, det er en mørk tekst dette, og tenker nok det egner seg best til film, at det kunne vært vanskelig å utføre som teaterstykke, eller tar jeg feil?

    Jeg er nysgjerrig på hvordan du arbeidet fram teksten, eller hva som satte deg på ideen til å skrive denne. Jeg tenker det er en symbolsk tekst, som nok kan tolkes i mange retninger, men jeg er veldig interessert i å høre med deg hva som satte deg på ideen. Håper du vil fortelle litt om det.

More from Vilde

Other in the tekst category