Alene, på vei til verdens største by som likevel føles liten, jordnær, trygg, suser forbi livene til vanlige mennesker, ordinære, de aner ikke at jeg kjører forbi dem. Alene, føler alt på en gang, hvor havner jeg nå? Kanskje på feil tog, hvem vet, og om det egentlig gjør noe. Alt jeg skal se nå, tenker jeg, kanskje aldri vært så langt borte, iallfall ikke alene.

På vei fra Narita Airport til Tokyo, uten å egentlig vite hvordan jeg kommer meg dit. Bildet er fra gjennom vinduet, tegningen var en skisse av det samme bildet fra en dag jeg hadde ekstra Japan-savn.