mormor

Av alle mennesker var det mormor som lærte meg den viktigste leksa.
Ikke bevisst,
bare vist visuelt
Sittende med rak rygg i rullestolen,
med rynker rundt munnen og tydelige kråketær.
Rene, ru hender, hvilende på rekkverket.
En gammel liten dame,
nær slutten på visa,
i en skrekkelig stor verden.
Men hun smiler, takknemlig.

Ikke for et langt liv, men et levd liv.
Se neste verk: Vega

mormor

Victoria Ramthun

Victoria Ramthun

8 måneder, 3 uker siden (277 besøk)

Kommentarer

  • Rachel Dagnall

    8 måneder, 2 uker siden

    Hei Victoria, en nydelig dikt som for meg til å tenke på hvordan gamle folk le og smiler med øynene og så tenkte også på skildringen hvorav du beskrive en fugl som er klar for å fly videre. Hilsen Rachel

  • Atle Håland

    8 måneder, 3 uker siden

    Denne var søt og fin Victoria. Ble veldig glad av å lese denne. Hører på en podcast nå som kretser rundt samme tema: KRAFT - den amerikanske drømmen (NRK), hvor journalisten intervjuer eldre som har reist til Amerika for å starte et nytt liv. For noen har det gått veldig bra, for andre ikke fullt så bra, men alle er enige om at det var riktig, fordi de har levd. Anbefales!

More from Victoria

Other in the tekst category