«Unødvendige følelser»

Jeg blir så sinna når folk sier at sensitive mennesker er svake. Hvorfor? Hva er så svakt med å ha et så åpent blottelagt hjerte at man like godt kan gråte av både glede og sorg? I en verden som denne, som forteller deg at du må gjemme den du er og hva du føler for andres komfort, er det ikke noe mindre enn modig å føle dypt og åpent. Folk idag kveler deler av seg selv for å la være å føle i det hele tatt. Sorg kan sluke deg hel og trenge seg inn i deler av deg som du selv ikke har visst om selv engang, for sorg river tak i hver del av deg og forandrer hver centimeter av vesenet du er.
Men når sorg ser inn i deg kan du se inn i sorgen tilbake. Du kan lære av den. Forstå den. Bare da kan du vinne over den. Å ignorere verkende, bankende smerte er ikke modig. Å face demonene sine ansikt til ansikt og sloss for livet sitt vil alltid være modigere enn å la de ta bolig i hjertet ditt og gjøre deg bitter og hatefull.
«Logikk og fakta» roper folket. «Fornuft og klokhet». Disse tingene er nødvendig til en viss grad. Men hverken logikk eller fornuft kan hjelpe deg å finne ut av hvordan du skal overleve et livsforvandlende og traumatisk tap. Klokhet og fakta kan ikke forklare den dype, varme kjærligheten du fortatt føler for hun du likte i femte klasse.
Man kan ikke alltid være fornuftig. Man kan ikke alltid følge hodet sitt. Noen ganger må man følge hjertet sitt. Noen ganger er eneste mulighet til å overleve og forbli lykkelig, å erklære følelsene sine. Selvom man stammer og skjelver i knærne.
For hvis du ikke gjør det, vil du aldri tillate deg selv å føle så dypt igjen. Sorg og depresjon kan ta livet ditt.
Men kjærlighet og vennskap kan redde livet ditt, hvis du lar det. For å få den kjærligheten du lengter etter må du åpne deg selv for muligheten til å ha et så intimt og betingelsesløst forhold og la deg selv elske et annet menneske på den samme måten du vil bli elsket.
Men alt handler ikke om kjærlighet.
Noen dager føles alt bare feil.
Himmelen, klærne dine, fysisk bevegelse. Feil.
Jobben gir ikke mening. Ord blir tomme. Hodet er fullt og hjertet verker.
Skal man da bare klaske på seg et smil og late som om alt er bra? Hva om du føler deg sånn hver dag for resten av livet ditt? Hvem kan leve et sånt liv?
Gråt og skrik, la det gjøre vondt. Ikke ignorer det. La smerten gå sin gang, ikke lås den bort i en kiste inni deg for den kommer til å åpne seg en dag du minst venter det og dra deg ned til et sted det ikke er enkelt å komme seg levende ut av igjen.
Kjærlighet, poesi, glede, varme, kos. Disse tingene er grunnene til at vi lever.
Sorg, depresjon, frustrasjon, angst, selvmedlidenhet. Disse er tingene man kan lære av, hvis man er modig nok. Se smerten rett i øynene og krev at den skal vike. Kjemp for livet ditt.
Før du har tatt den kampen selv, aldri se ned på en som er sensitiv. Aldri gjør narr av den som gråter av filmer og solnedganger.

For når du endelig kommer krabbende ut ditt eget smertehelvete vil du forstå det at følelser er ikke for pyser.
Se neste verk: Dikt, uten navn

«Unødvendige følelser»

Lisa Østern

Lisa Østern

5 måneder, 1 uke siden (124 besøk)

Kommentarer

More from Lisa

Other in the tekst category