fiender til døden

han følger etter me
får me til å gråte når e egentlig burde le
han e en røver
tar fra me alle følelsene e behøver
det eneste e sitte igjen med e smerte
tok til og med fra me hjerte
får me til å tenke tanken
om kordan e skal få det til å se ut som et uhell når e hoppa av planken
han kommer ofte om natta
tørka seg aldri på dørmatta
legge alltid igjen spor
så han aldri glemme kor e bor
kommer alltid tilbake
gjør alle han besøke så svake
han e alltid der når gamle arr blir åpne sår
vi begge to vet dat det bare e en ting til som gjenstår
at såra skal bli så akutte
så alt bare avslutte
Se neste verk: Dikt, uten navn

fiender til døden

Maja Arijana §

Maja Arijana §

2 uker, 2 dager siden (35 besøk)

Kommentarer

More from Maja

Other in the tekst category