Ditt ansikt

Hver tyngende tanke er vakker
når tankenes stemme er din
svakest moral er enig
hadde munnen bare vært min

Hver tyngende tanke er vakker
lysten har tråkket min sti
all spenning i kjeven forsvinner
jeg blir en del av et vi

Hver tyngende tanke er vakker
nå viser to øyne meg vei
selv ord jeg ikke begjærer
blir gradvis aspekter av meg

Selv velskapte planter er bitre
tar du et løv av feil kvist
løvet forsvinner i vinden
ditt ansikt blir stille til sist

Hver tyngende tanke var vakker
følelser blomstret i sår
latter gjør smilet ditt større
den krymper med tiden som går
Se neste verk: Dikt, uten navn

Ditt ansikt

Maria Margherita Glørstad

Maria Margherita Glørstad

2 måneder, 4 uker siden (91 besøk)

Kommentarer

  • Belinda Braza

    2 måneder, 2 uker siden

    Vakkert og filosofisk! Du skriver med nydelig flyt og ord. Hvordan jobber du frem tekst? Er du inspirert av spesifikke poeter?

More from Maria

Other in the tekst category