Støy

Jeg står her
I et rom fylt til randen av venner
Eller kanskje ikke venner
Men folk jeg kjenner
Mennesker
Ansikter jeg kjenner til
Stemmer jeg har hørt før
Stemmer som former lyder til ord
Og ord til setninger
Latter
Latter og stemmer og folk jeg kjenner
Kjenner til
Men ikke venner
Samtaler som blir mer høylytte
Mer fnisete
Øredøvende
De roper
Vennene
Stemmene
Menneskene jeg ikke kjenner

Før det blir stille
Mørkt
Og jeg kan puste
Igjen
Se neste verk: Dikt, uten navn

Støy

Elise Margrete Weltzien

Elise Margrete Weltzien

2 uker, 5 dager siden (77 besøk)

Kommentarer

  • Var absolutt et forsøk på noe som ligner på slam poesi. Startet mest med en følelse og så prøvde jeg å finne opprinnelsen til den på en måte. Setningsoppbyggningen skulle være rytmisk og personlig liker jeg godt bruken av gjentakelse og at diktet er som tanke som jobbes frem på en måte

  • Belinda Braza

    2 uker siden

    Virkelig en interessant og inspirerende tekst! Jeg får umiddelbart en slags følelse av rytme , og driv når jeg leser. Kunne gjort seg godt som "slam poesi"! (noe jeg virkelig elsker).
    Hvordan jobber du frem tematikken? Og hvordan kommer du frem til tekst - og setnings oppsettet ditt fra?

  • Elise Margrete Weltzien

    2 uker, 1 dag siden

    Helt enig! For meg er et litt sånn at behovet til å skrive om det kommer mest når jeg føler det på den måten. Få det ut liksom:)

  • Ingrid Lovise Anvik Hellenes

    2 uker, 1 dag siden

    Dette kan jeg kjenne meg igjen i, enkelte dager. Andre dager ikke. Noen dager synes jeg det du beskriver er hyggelig, en er en del av det, mens andre dager er en utenfor eller inne i seg selv, på en måte, og da er alt bare støy.

More from Elise

Other in the tekst category