Nokk er nokk

Når jeg var liten og ble snakket til var det om alt det jeg ikke kunne. Jeg kunne ikke danse. Jeg kunne ikke gå. Jeg kunne ikke skrive. Og jeg kunne ikke forstå. For det er så mye si det vi ikke kunne, enn alt det vi kan. Men nokk er nokk.

For når jeg sitter på bussen og ser på alle disse flotte menneskene som jeg ikke kjenner. Og ingen tør å si hei til hverandre. Så tenker jeg på alt det vi kunne gjort i lag. En eller annen dag Men nokk er nokk.

For når jeg sitter helt for meg selv og føler meg helt alene. Så tenker jeg bare på at jeg ikke har noen venner og ingen andre er like deprimert som meg. Og hvorfor alle de andre smile for jeg klarer ikke det. Kanskje er jeg alt for sjenert men jeg har det fortsatt ikke greit… Men nokk er nokk.

For når jeg fikk to diagnoser på sykehuset og ble livredd for å være spesiell. Og ikke som alle andre rundt meg, selv om jeg fortsatt var meg selv, var jeg redd på grunn av mine diagnoser. Men nokk er nokk.

For den dagen jeg fant ut at nokk er nokk så ble jeg utrolig lykkelig, uendelige lykkelig. For da fant jeg ut at hvis jeg bare ville, så kan jeg få til alt. Og at jeg kan ikke forandre noen andre enn meg selv.

For jeg kan dance, jeg kan gå, jeg kan skrive, Og jeg kan forstå. Jeg kan si hei til folk på bussen. Jeg kan skaffe venner. Jeg kan leve med mine diagnoser. Og jeg kan skryte av andre som trenger det for nokk er nokk.
Se neste verk: Dikt, uten navn

Nokk er nokk

Jonas Johansen

Jonas Johansen

5 måneder, 3 uker siden (186 besøk)

Jeg satte meg ned å skrev ned stikkord om ting som bekymret meg når jeg var liten. Som jeg føler andre også bekymrer seg om. Jeg føler folk må bli flinkere til å åpne seg selv å si hvordan de føler det. Siden det er alltid en eller annen som bekymrer seg for det samme som deg. Så når du synes du har fått nokk så si det! Du vil føle deg bedre.

Kommentarer

  • Belinda Braza

    5 måneder, 2 uker siden

    Så kult! Hva med å prøve å få noen andre til å synge tekstene dine da? Evt jobbe det frem som "slam poesi" eller " spoken word" med musikk under? Evt melodi ? Atlars er en veldig inspirerende mann! Så hyggelig at du fikk så stort påfyll av møte med ham!

  • Jonas Johansen

    5 måneder, 2 uker siden

    Jeg begynnte med stikkord om ting jeg følte kunne vært my lettere å snakke om. Som at folk somregel bare poengtere hva man ikke kan. Og er liv redde for å snakke om diagnosene sine.

    Jeg har skrevet en del sanger men er ikke flink til å synge. Så tenkte med meg selv hvorfor ikke prøve å skrive en monolog, uten melodi. Jeg liker selv å snakke mye. Og når jeg møter på sinte folk på jobb tenker jeg bare form meg selv, dette er en utfordring hvordan kan jeg vene på ordene får å gjøre denne personen glad. Det ender somregel godt og med et smil og av og til med et varmt takk. Noe jeg føler er bedre en å bare la enkelte personer bare være sint.
    Også Atlars hvar på Haugaland videregående skole hvor jeg gikk for noen år siden, som tente gnistren for skrivingen min.

    Måten jeg jobbet med teksten på hvar at jeg skrev mer utfyllende om hva jeg ikke liker. Men jeg vill Altid at teksten skal ende godt. Derfor la jeg til en repeterende del på slutten. Som jeg så kunne bruke får å snu teksten og meningen på hode. Når jeg er interessert i å få frem noe blir jeg veldig løsnings orjentert i å finne en enkel og grei måte å skrive på som fortsatt gir mye mening.

  • Belinda Braza

    5 måneder, 2 uker siden

    Ja, virkelig! Her er nok kunsten en helt uvurderlig måte å bearbeide inntrykk, følelser og opplevelser. Hvordan begynte du å skrive? Hvem inspirerer deg? Hvordan jobber du frem tekstene ?

  • Jonas Johansen

    5 måneder, 2 uker siden

    Tusen takk for tilbakemelding. Setter utrolig stor pris på den. Det var akkurat det jeg prøvde på. Lage et brutalt bilde om hvordan jeg følte det. Men få frem at det er alltid håp, vis du bare jobber med deg selv.

  • Belinda Braza

    5 måneder, 2 uker siden

    Takk for at du klarer å sette ord på det du føler og tenker på en måte som gjør at både det selvopplevde kommer tydelig frem og skaper en brutal og ærlig bunn - men også gir meg som leser en følelse av håp. Dette oser av engasjement, treffer hardt og viser samtidig håp. Ærlig og "in your face"!.

More from Jonas

Other in the tekst category