Dette er på en måte tilknyttet det forrige jeg la ut, bare på andre siden av en prosess som har skjedd i midten. I det forrige skriver jeg om at fraværet av et menneske tar større plass enn jeg føler jeg har, og jeg vet ikke hvor jeg kan finne den plassen det trenger. Og det er slitsomt. I dette diktet har det skjedd en forandring, og jeg har klart å "ta tak" i fraværet, og gir det ikke lenger den plassen det krever. I stedet fyller jeg opp med mer av meg - det som gjør meg godt, som jeg får påfyll av, som er viktig for meg.
Gir det mening?
Og er litt usikker på bruken av "rommet" - om det bør være et annet ord der i stedet for? Jeg mener jo egentlig at jeg "fylte den plassen", men kan ikke bruke "plassen" to ganger.