man kan ikke blande tilfeldigheter, virkelighet og kjærlighet

vi er to individer ført sammen av tilfeldigheter
revet fra hverandre av virkeligheten
dratt tilbake til hverandre av kjærligheten
og jeg skulle så inderlig ønske
at jeg kunne ta de vonde følelsene i en plastpose (nei, en papirpose - sånn for miljøets skyld) og kaste de vekk
samtidig som jeg så gjerne vil ta tak i de deilige følelsene og gode stundene
ramme de inn
og henge de på veggen
sånn at når universet bestemmer seg for at

hei, dere to skal gli litt vekk fra hverandre dere nå (og ikke sånn smooth, det skal gjøre litt vondt)

så kan jeg bare kikke litt på veggen min
og tenkte at fy søren tilfeldigheter lenge leve
og faen ta virkeligheten
for virkeligheten er plastposer som dreper naturen
og virkeligheten rev oss fra hverandre
Se neste verk: Dikt, uten navn

man kan ikke blande tilfeldigheter, virkelighet og kjærlighet

Grete Marie Antonsen Svensen

Grete Marie Antonsen Svensen

3 måneder siden (89 besøk)

Kommentarer

  • Eirik Havnes

    3 måneder siden

    Nok en gang et ganske heftig kjærlighetsdikt, og herlighet det høres brutalt ut.
    Liker godt den muntlige tonen, og måten du veksler mellom forskjellige referanser på. (Virkeligheten/plastposer/rommet med bildet på veggen).

    Kanskje ville jeg jobbet litt med formen på dette diktet. Altså hvordan og hvor du gjør linjeskiftene, samt hvordan du organiserer tingene som står i parentes. Kanskje det også er mulig å sitere universet i kursiv? Så slepper du å legge inn et linjeskift i forkant og etterkant, hvis du skjønner hva jeg mener?
    Jeg liker i alle fall ofte at et dikt har omtrentlig samme lengde på verselinjene, evt. at det kommer deler av et dikt med bare korte linjer bestående av 2-3 ord, også kommer det deler med lengre setninger. I stedet for at de kommer litt hulter til bulter om hverandre?

More from Grete

Other in the tekst category