Og så er det Judith Børtveit da, for meg blir hun med diktet VII månedens talent. Kanskje kan hun utfordres på tittelen, men ellers er dette diktet fantastisk flott. Det er ikke lett å si så mye om det, det sier liksom det det skal på sitt eget vis, og etterlater ingen tvil om at akkurat sånn skal det sies. Det gir meg både et klart bilde i hodet av den konkrete situasjonen, samtidig som det skaper et bilde umulig å se for seg. Slik får det noe gåtefullt og uutømmelig over seg, og noe helt tydelig.

De to første linjene synes å beskrive en konkret situasjon, et jeg og et du, og en tvetydig bevegelse fra «føttene dine» til «sykkelstativet». Så kommer tredje linje som delvis bryter med, og utvider det første konkrete bildet. Det å bære sola, skal det leses som en metafor? En metafor for lyset, gleden og livet? I fjerde linje får vi vite hvordan sola bæres, «i munnen», og i de to siste linjene er det igjen tilbake til det helt konkrete, også fire dundyner mellom armene bærer jeg-et fra du-et til sykkelstativet. Diktet reiser en rekke spørsmål i meg som leser, spørsmål som ikke helt besvares, men åpner opp, får meg til å tenke, lese om igjen, tenke videre, diktet inviterer meg inn, til selv å skape med. Er det en avskjed og et lettet «jeg» som endelig kan sykle videre? Er det to kjærester som skal ut på overnattingstur? Er sykkelstativet et sykkelstativ eller et bilde for noe annet? Og hvorfor alle disse dynene? To mennesker og fire dyner? Jeg pakker meg inn i dynene, og blir værende lenge i dette diktet. Gratulerer!

Lars Haga Raavand

Alle som blir kåret til månedens TrafoTalent er med i konkurransen om å bli årets TrafoTalent. Årets TrafoTalent får et arbeidsstipend på 20.000,-.