"TV" er et slags oppfølgerdikt til "Dørstokkmila". I "Dørstokkmila" leter hovedpersonen etter en slags mening med det å være utenfor døra, men finner den ikke. I "TV" har hovedpersonen forsonet seg med at livet utenfor ikke er noe for han/henne og har funnet trøst og mening i TV. I diktet "TV" har hovedpersonen sett alt som går på TV og sitter tilslutt igjen med en følelse av at livet er meningsløst akkurat som i forrige dikt.