En skal ha respekt for det man arver fra forfedrene sine. I stor grad sitter unge flokker å soser vekk tiden med sitt eget og glemmer å banke på døra til bestefar eller bestemor å si takk.

Noen unge sitter med ræva fullt av arvet havregryn og ikke forstår seg på hvor hardt det egentlig var å skaffe mat fra gammelt av. Da er det noe som er blitt lagt vekk i glemmeboka.

Livet kan være spennende, men når livet kun dreier seg om dans og fest kan det være lett å glemme dem som egentlig gjorde det til en fest. De som grunnla fundamentet og svettet hardt i før i tiden er det dem vi må ta til oss nærmest hjertet vårt og huske så lenge solen skinner.

Får en smaken av noe godt på tunga , så vil en kanskje vite hvor smaken kom fra. I dette tilfellet er det lett å begyne å jakte og bli avhengi av smaken til slutt. Da er det lett for å glemme de viktigste verdiene i livet.

Diktet er dedikert til den selv opptatte yngre garden som sitter å lurer på hvor bestefar kunne ha gjemt testamentet sitt før han forlater verden.