Dag, natt

På rare, lyse dagen
Løper jeg gleden i møte
På en nyasfaltert, men snødekket gangvei  
Forbi smilende november-silhuetter
Mens håpet tennes
Og med favorittsangen min på repeat
Danser jeg meg hjem til fanget hennes i en nymalt 20 kvadratsleilighet

Kvelden kommer ikke lenger dystert i møte
Om natten er drømmene mine levende, om ikke for søte
For der holder vi fremdeles hender
Og hun smiler til rytmen av enkel tromme akustikk
Som i våken tilstand
Ville fått henne til å rynke tvilende på nesa
Selv om hun sier det kan være lett
Å danse til
Så la drømmene være som de er

Hvis jeg kunne la øyeblikkene stanse
Og de ville tatt seg ut som fotografier
Er det hun som ville skapt harmoni på bildene
Mens jeg ville vimsa litt klossete omkring
Likevel ville jeg beholdt hvert enkelt

Så jeg håper at jeg møter denne jenta
Og at jenta møter meg
En vinter, en høst
En dødsfelle blir det sikkert
Men å alltid leve med et trommesett og favorittsangen på repeat
I en nymalt leilighet, med fotografiapparatet på vent
Sånt forblir ingen trøst
Sånt blir jeg kanskje lei
Se neste verk: Dikt, uten navn

Dag, natt

christian ryssdal

christian ryssdal

1 uke, 5 dager siden (13 besøk)

Kommentarer

More from christian

Other in the tekst category