gameboy

var dette intensjonen din fra start av?
var dette siste bane i det kalde og kyniske spillet ditt?
for da håper jeg du fikk high score, gullmedalje og signert diplom av kongen, din kødd.

var det meningen at du skulle sette plaster på sårene mine, lappe sammen de knuste bitene som var igjen av meg og få meg til å føle meg hel igjen?
eller var meningen å pirke av skorpen på sårene, slå et siste slag sånn at jeg knuste helt på ordentlig og rive meg fra hverandre?
du klarte nemlig begge.

og når siste bane på spillet nå er fullført, så legges spillet på hylla og ofres ikke en tanke.
du er vel i full gang med et nytt spill? med nye og spennende baner. men de er bare spennende til siste bane er ferdig - og der er jo du ganske heldig, da, som selv bestemmer hvor mange baner spillet består av! når spillet begynner å bli litt kjedelig så kan du jo bare si «nei, føkk det her. gi meg siste bane», fullføre den banen å være ferdig. samme for deg, liksom.

du er en grov spiller uten spilleregler.
jeg hater ikke spillet, hater spilleren.
Se neste verk: Dikt, uten navn

gameboy

Grete Marie Antonsen Svensen

Grete Marie Antonsen Svensen

1 måned siden (186 besøk)

Kommentarer

  • Silje Granhaug

    1 måned siden

    Tittelen og linjene i det første avsnitt styår for meg som et dikt i seg selv, som på en konsentrert måte forteller "alt". Raseriet/sinnet her er til å ta og føle på. Game over og Kock out for denne karen! Heftig

More from Grete

Other in the tekst category