Flat og på siden

Knakk!
Sa det i himmelen
Når vinden beit ut et perfekt lite hull
Og fylte byen undår me gull
Te randen, te det råtnet
Under den enorme kinetiske energi
Som dro partiklår fra hverandre
Og brøt bånd.
Folk gjekk me lave fjes for beskyttelse
For det blendande syn
Som føltes på kroppen som
Kvelande elektrisitet!

Et spark av lys
Tvers gjennom tvers
Gjennom vann
Det va falma.
Bare de som hadde vært der nede
Kjente dens sanne styrke
Som kokande hav
De millioner bobler som
Kilte så vidunderlig
Opp armen og blodet

Eg flagre med solskinnshår,
Tynt men vakkårt,
Fra åsår, rett me sjøen
Alt eg ser!
Me fjes som boble og klør,
I lett rød farge,
Folk kalle meg ein løgnhals!

Bakpå
Søkande, fram og tebake
Som sikkerhetskamera,
Som et enormt mekanisk øya,
Som bule me bass
Den ser ettår oss
Ovår bark og harde steinår,
Flukt på alle fira
Hodet fullt av
Glødande
Farten e ovårdøvande, man ser bare fram
Mellom sidår av hverdagsstrøm,
Ingenting gir meining der
Ingenting ser ekta ut her
Luften e full av gjenferd skrik
Kaldt og føles på kroppen
Nært
Kulde ellår varme, man vetche lengår!
Knakk e det ein skalle gjør

Eg ser ut på utsikt
Som ligge undår vann, som
Et bildet for meg
Når eg går gjennom dørå
E malingen alltid tjukare enn eg forvente

Eg ser ut på utsikt
På de to uendelig blå veggene
Og vinden som presse på glasset
Centimeter fra å knusas, centimeter fra kroppen
Hjerte kjenne dens alvor, med febrilsk frykt
Eg vilche vær me på detar, kroppen e sliten, knærnå sprekke av
Voksesmerter

Eg ser ut på utsikt
Mellom rammene, finne
Eg et perfekt lite hull
Flat og på siden,
For alle å se,
I underboksår og full kropp
Flat og på siden
Se neste verk: Dikt, uten navn

Flat og på siden

Hans Arvid

Hans Arvid

2 måneder siden (72 besøk)

Inspirert av sangen Exxx av Dutty Dior.

Kommentarer

More from Hans

Other in the tekst category