jeg trenger en klem

Jeg trenger en klem

Jeg er lei av den verden jeg lever i, lei av alle de dumme menneskene. Jeg er lei av klimakrise, sosser, drittunger, tenåringer, konservative gamlinger, folk som ikke aksepterer at noen spiser vegetarmat til jul, homofober, antifeminister, folk med irriterende uvaner, rasister, lei av å ikke ha overnaturlige evner, bedrevitere, kapitalismen, forbrukersamfunnet, kviser, lekser, press, ostpop er oppskrytt, stress, sosiale medier, kulere mennesker, pelsallergi, treigt internett, mas, ansvar.
Hvor ble det av barndommen min?

Den er her noen ganger. Jeg får barnslige innfall, energikick, spiser lunsjen min under trappa, gleder meg til å stå opp om morgenen, tråkker ikke på strekene, drikker kakao, teller til elleve, klatrer opp på kjøkkenbenken, ser på snøfall, åpner julekalender, stuper kråke, har veddemål med meg selv, hører på lydbok, lukker øynene hardt, hardt igjen, skrive lister, tegne tegne tegne tegne, masse farger, avkappede hoder, hender, hånd på hånd, blomster, blomster over alt, skrive.

Så er den borte. Sitte oppe hele kvelden før en prøve fordi jeg ikke klarer tidsfrister, Sylvi Listhaug er olje- og energiminister, jeg gir bort den siste tyggisen min så vennene mine skal virke edru, jeg har fire anmerkninger, hater blodårer, lei meg, glad, sint, forvirra, forvirra, forvirra, jeg er stille, politikk, jeg snakker alt for høyt, jeg bekymrer meg for framtiden, venner av meg har spiseforstyrrelser, de skader seg selv, folk tror det er for oppmerksomhet, klimatoppmøtet i Madrid var en flopp, jeg er sint, jeg må gå ut av timen, jeg er så sint, jeg vil ikke gråte, jeg er sint, jævla klimapassive politikere, håret mitt er stygt, jeg har rumpehake, instagramprofilen min er rar, jeg kommer aldri til å få så kule bukser, se så bra ut, si så riktige ting til riktig tid, jeg tåler ikke peanøtter, jeg vil være kreativ, et musikalsk geni, vi bekymrer oss for hva andre synes om oss, hvorfor er ikke vi som dem?

Vi vil ikke være som dem. De er dumme alle sammen, vi er dumme vi og. Alle, alle, alle er dumme. Men hvis alle er dumme, hvis alle uansett er idioter, hvis menneskeheten er kjørt, hvorfor kan ikke jeg også bare være en kjempedust? Hvorfor kan ikke jeg kline med alle, drikke i skogen, skulke skolen, snuse, være oppe hele natta, slå til noen, gå med kule sneakers hele året? Hvorfor bryr jeg meg så mye om verden, om alt, hvorfor er jeg ikke bare normal?

Jeg kan ikke det. Ingen vil kline med meg uansett. Det er ingen å drikke med, skulke med, dessuten vil jeg ikke det, jeg er ikke sånn, snus ødelegger bare tannkjøttet, og uansett ser jeg ikke poenget, jeg liker å legge meg sent, stå opp tidlig, alene i min lille boble, slår jeg til noen blir jeg bare stemplet som farlig, dessuten er jeg ikke sterk nok, det er kaldt og glatt og vinterskoa mine er nokså greie. Selvfølgelig bryr jeg meg, alle bryr seg, hvis ikke er man en dust, det er feigt å ikke bry seg, å ikke ta innover seg at verden er mer en det vi ser. Det siste der var kleint. Alt er jævlig kleint til tider, men sånn skal det vel være.

Jeg trenger en klem
Se neste verk: Dikt, uten navn

jeg trenger en klem

Agnes Lægreid

Agnes Lægreid

1 måned siden (216 besøk)

Kommentarer

Other in the tekst category