Utdrag

Hun gjemmer seg. Hun er ung, ikke enda voksen, og hun gjemmer seg. Gjemmer kroppen, gjemmer tankene, gjemmer redselen. Fra alle de andre, men aller helst fra seg selv.
Løgner kommer lett og ofte. Før kunne hun ikke lyve selv hvis det stod om liv og død, men det var før. Det er kanskje sant som de sier, at nød lærer naken kvinne å spinne. For nå lyver hun som det renner av henne. Løgnene flytter inn i munnvikene hennes, de flommer over, flyter ut mellom leppene. Hun bryr seg ikke engang om noen tror på henne. Ikke sånn egentlig.
Det er en smule ironisk, løgnflommen, med tanke på at kroppen aldri har vært ærligere. Der finnes ikke lenger noe mystisk, noe som gjemmer seg bak. Det du får er det du ser. Den er en bokstavelig sannhet: skarpe kanter, synlig råbygg, stolte kragebein som strutter. En frastøtende abnormalitet, et bortkastet potensiale, en fruktløs, urokkelig kropp. Hun har aldri stått mer tydelig i seg selv. Og likevel lyver hun som det gjaller etter henne.
Se neste verk: Dikt, uten navn

Utdrag

Heidi Devold

Heidi Devold

2 uker, 3 dager siden (237 besøk)

Kommentarer

More from Heidi

Other in the tekst category