Maria Pasenaus foto Samlet arune får meg til å tenke på kunstnere som Dash Snow og Nan Goldin. Både hos henne og dem finnes det ingen fotomanipulasjon eller myke blitzer, kun sårbare, dekadente og til tider mørke øyeblikk fanget på film.

Pasenaus iscenesatte foto beholder dog en uskyld de nevnte fotografene ikke besitter, noe jeg anser som en styrke. Komposisjonsmessig er bildet senteret litt over midten. Det røde teppet danner en ramme for kofferten som igjen danner en ramme for den sammenkrøllete kroppen. De resterende detaljene i fotografiet gjør at bildet likevel ikke blir statisk. Det røde teppet og den lyse hudtonen danner en sterk kulørkontrast, noe som gjør at den nakne kroppen blir enda tydeligere.

Det som er så fint med å tolke for eksempel et fotografi er at det kan oppstå så mange forskjellige opplevelser av samme verk. Objektene som er plassert rundt og i kofferten opplever jeg derfor litt annerledes en hva gjestementor Rebekka Brox Liabø skiver i sin kommentar. Jeg leser objektene som ærlige og relevante. De dagligdagse detaljene som strømpebukser, snus, paracet, linser, bagasjelapp, klær, teppe og stolbein forteller en historie, og for meg bryter dette opp noe av alvoret jeg erfarer ved første øyekast.
Desto lengre jeg ser på Pasenaus fotografi desto flere tolkninger gjør jeg meg, og når jeg tror jeg har bestemt meg skifter jeg mening. Er det lek eller alvor, samlet eller oppløst? Det oppstår en ambivalens og jeg vender derfor igjen og igjen tilbake til dette arbeidet.

Valget til denne månedens trafotalent faller derfor på Maria Pasenaus. Dette er et ungt talent jeg virkelig ser frem til å følge videre.

Marit Roland