Diktet SK4032 STAVANGER- OSLO av Sebastian N sendte et budskap mellom linjene rett til hjertet mitt. Diktet handler om geografisk avstandsforhold mellom to personer, men jeg tolker det som et samfunnsmessig budskap. Alt det man ikke sier høyt, men som man kanskje tenker, kan få konsekvenser, kan bli et kanskje. Det uttrykker en lengsel og ensomhet, men også glede over å snart få være sammen med den man elsker. Måten Sebastian har lagt opp diktet på synes jeg også er utrolig fint. Mellomrommene gir rom for tolkning på de riktige stedene, i tillegg til at det blir visuelt vakkert. Jeg liker at diktet avsluttes uten noen konklusjon. Man blir nødt til å fullføre tankerekken selv.