GjesteMentor Rune takker for seg!

Publisert 1. desember 2009

Sist oppdatert 1. desember 2009

I november måned har vi hatt besøk av fotograf Rune Johansen. Han har ikke
levert så mange direktekommentarer, men har hele tiden lusket rundt i
bakgrunnen og observert. På bakgrunn av dette har han skrevet noen tips og råd
spesielt til Trafos fotofantaster. Et av rådene er å gå litt nærmere.

  • De heftigste uttrykkene er bare en halv meter fra deg, skriver han i teksten, som du finner du under. Takk for nå, Rune!!

OPPSUMMERING
Rune Johansen

Det har vært en innholdsrik måned som gjestementor her på Trafo i november.
Jeg har lest tekster som har rørt meg, tekster som har provosert meg og
tekster jeg ikke har forstått. Jeg har hørt på lydfiler fra hardingfele og
folkemusikk, fra sang, opplesinger, støy og humor til “Arne Nordheim”. Jeg har
sett på tegninger og malerier i alle slaks uttrykk. Jeg har sett lite på film
eller video. Men fotografiet som er mitt utrykk er det jeg har sett på aller
mest og også kommentert. Kort sagt kan man si at på Trafo få man med seg det
meste av dagens uttrykk, i alle kvaliteter.

Jeg har ikke spesielt fulgt opp noen enkeltpersoner eller lagt ut så mange
kommentarer. Jeg har mest konsentrert meg om å bla rundt på Trafo. Studert
alle bidragene og observert. Sett hva som rører seg blant unge kunstnere.
Hvilke arbeider de legger ut og hva og hvordan de blir kommentert. Jeg synes
ikke alltid det er de heftigste arbeidene som blir belyst. Dette er selvsagt
en smakssak. Og mange arbeider kommer ikke bra nok frem på skjermen. Det synes
som om det er de enkleste og vakreste verkene som blir kommentert. Som regel
med en kort intetsigende kommentar som “dette var fint” og “dette likte jeg”.
Jeg kunne tenke meg flere litt mer begrunnede og konstruktive kommentarer.

Når det gjelder kvalitet og innhold på fotografiene så synes jeg dette stort
sett er bra. Det er noen “familiebilder” som kanskje hører hjemme en annen
plass og enkelte legger inn litt for lange serier. Men sånn vil det sikkert
alltid være på en slik nettside. Kanskje nevnte type bilder opphøyer de mest
uttrykksfulle bildene.

Her er noen av arbeidene jeg valgte å kommentere

pølse

Untitled

rainy

brecon

White and black

Skygge #2

Så har jeg prøvd og gitt litt inspirasjon om fotohistorie og om fotografer som
har inspirert meg. Jeg tror vi har veldig godt av å studere de gamle mesterne
og fotohistorien. Hvordan de arbeidet, hva de fotograferte og hvor de
fotograferte. Dette tror jeg er spesielt viktig i dagens “lette” digitale
verden. Jeg mener at fotografiet før det digitale bilde ble tredd over oss.
Var mye mer edelt, kraftig og ærlig. Handverkmessig, teknisk og uttrykksmessig
bedre. En det er i dag. Det står jeg for.

Litt fotoinspirasjon
Det jeg har fått med meg hva de fleste kunstnere og kunststudenter arbeider
med i dag så er det foruten fotografiet. Tegning med blyant og lyd. Og skulle
jeg komme med et råd og erfaringer på slutten til de som vil arbeide med kunst
så måtte det være følgende:

  • Uansett uttrykk så prøv å gå inn i deg selv å finne ut hva du innerst inne elsker, liker eller føler noe for. Kanskje ikke det innerst inne, men det innerst, innerst, innerste inne som rører deg. Det som kanskje er litt følsomt, banalt eller enkelt. Og hvis du klarer å få dette ut uten at det blir for personlig. Så treffer du. Hvis du forstår. Jeg pleier å si at hvis din store lidenskap er å samle på frimerker så skal du fotografere frimerker. Hvem som helst kan fotografere et frimerke. Men hvis du gjør det med lidenskap så klarer du å kommunisere.

  • De heftigste uttrykkene er bare en halv meter i fra deg. Det handler om å være ærlig og om å klare å se dem, gå inn i den nære hverdagen.

Det har vært hyggelig å se at nettsiden blir brukt av så mange forskjellige
brukere. Og det har vært hyggelig å arbeide med dere og sett hva dagens
studenter driver med. Jeg ønsker alle lykke til videre og en riktig god
kunstjul. Takk for meg.

Oslo 30.11.09

Rune Johansen