Juni er den mytiske måneden man går og venter på hele resten av året, måneden
da det endelig er ferie og sommeren ligger der som en lang og fantastisk rekke
med lyse netter og varme dager foran oss, dager fulle av grønne parker med
engangsgrill og blå himmel over glitrende fjorder og late sandstrender hele
veien. Det er ikke tiden for å være inne og fikse på bilder i Photoshop, det
er ikke måneden for å sitte foran flimrende skjermer og skrive dikt. Eller? De
mange talentene på Trafo vet naturligvis bedre - for fremfor alt er juni en
fantastisk måned for å slippe løs all den kreativiteten man har måttet gjemme
under hauger med lekser og pensumbøker gjennom hele det lange skoleåret. Juni
er begynnelsen på den tiden av året da man endelig får lov til å være seg
selv. Dessuten regner det en hel del i juni også. Kampen om å bli månedens
talent denne måneden har vært hard, men det har vært en fin og takknemlig jobb
å være den som fikk lov til å velge ut vinneren.

Månedens talent for juni er en musiker. Det er på tide!
stroszek har lenge laget spennende
musikk under flere navn, blant annet Jesus
Seashell, som denne månedens
talent-bidrag knytter seg til. Vinnerbidraget heter hate your parents, grow a
moustache, og selv om jeg personlig
ikke vil stille meg bak noen av de to imperativene tittelen uttrykker, er
selve låta en flott, liten indieperle - i ordets beste forstand. Om det er
sant at musikken er spilt inn på soverommet til en kompis, slik stroszek
skriver, vet jeg ikke, men innspillingen låter i alle fall skranglete nok til
å kunne ha vært det. At stroszek sverger til kassetten som sitt medium er også
med på å underbygge den gutteromsautentisiteten som jeg tror mange vel
etablerte indieband ville vært misunnelige på ham for. Suset fra tapen og
klikkelydene fra kassettspilleren er med på å gi musikken særpreg,
personlighet - og kredibilitet.

Hate your parents, grow a moustache er, som de fleste (og beste) av stroszek
sine bidrag, en blanding av akustisk gitar og såkalt chipmusikk (musikk laget
med lydchips fra gamle datamaskiner og spillkonsoller). Lydbildet er utpreget
lo-fi, samtidig som det er meget proft og elegant satt sammen. De ulike
instrumentene utfyller hverandre og skaper et univers som er skeivt og skakt,
men aldri ute av tempo, aldri surt eller ubalansert. At vokalen ligger såpass
lavt i lydbildet som den gjør, bidrar til å gjøre låta litt innadvendt og
hemmelighetsfullt, og det synes jeg kler den godt. Hate your parents… minner
meg om noen av de tidligste innspillingene til Bright
Eyes, men band som The
Microphones, The
Books og Broken
Spindles er også nærliggende
referanser. Jeg anbefaler alle å ta seg tid til å utforske stroszek og de
mange prosjektene og websidene han er involvert i.
Lowmoralfiber.com, som er et godt utgangspunkt,
inneholder f.eks. noen fine scans fra notatbøker, filmklipp med musikk til og
lenker til ulike prosjekter på myspace. stroszek er oppløftende kreativ,
produktiv, og viser at det ennå finnes liv for slagordet DIY - Do it yourself
- på musikkens område. Vi gir ham en stor runde applaus for det!

Blant de mange andre bidragene jeg lot meg imponere av i denne omgang, vil jeg
nevne Piper sine illustrasjoner først. De
ni bidragene som ble lagt i Arena i løpet av juni viser alle et stort talent,
og et vidt spenn i uttrykk og teknikk.
Hodekollasj er f.eks. en
sammenstilling av ulike utrolig tøffe, tegneserieaktige figurer, mens For
fuglene er et mørkt, fantasifullt og
morsomt maleri som kunne gått rett inn i en barnebok eller et tegneseriealbum.
Piper viser at hun behersker både analoge og digitale teknikker, og selv om
hun ikke nådde helt opp denne gangen, var hun en veldig sterk kandidat og jeg
gleder meg til å følge med på videre den videre produksjonen! Av andre
illustratører, synes jeg forrige måneds vinner,
Fiolina, leverer et nytt sterkt bidrag
med Nattevåk, og også
Volva og
Kjeks er fine - bra å se at man
ikke hviler på laurbærene her! Jeg liker også godt bidraget
Drøm av
Goll.

Mange gode bidrag også innen fotoavdelingen, her nevner jeg først og fremst
Aliceoff, som imponerer med mange
flotte barneportretter, bl.a. et bidrag uten
tittel av en gutt som ligger i
gresset. Jeg er også veldig svak for
blåauga sitt bilde Gamlebyen
1, og June
Åsheim sitt Hey ho, let’s
go (og i den anledningen vil jeg
også bare få si at jeg er for den skrukkete bakgrunnen!).

På tekstfronten har det vært flere gode bidrag som jeg har merket meg.
Gurk er tilbake, etter en liten pause, og
det er vi glade for! Hun har lagt ut to tekster i juni: Hora
Maria, som er en herlig frekk og
religionskritisk sak, mens Å sveve,
nesten er et poetisk, lite snapshot.
Iselin PG har lagt ut en fin og
sanselig tekst som heter
Kaleidoskop, en tekst som
imponerer med noen sterke og overraskende bilder («solen freser seg sort idet
den går ned i vannet») og generelt viser høyt språklig nivå! Det er også
vanskelig å komme utenom “Alfanabeten”http://www.trafo.no/medlem/alfanabeten/.
Tretten sprett fra fjæra er et
episk og suggererende dikt som ser ut til å være under stadig utvikling (en ny
versjon ble lagt ut i juli, ser jeg), og som det blir spennende å følge
videre. Verdt å nevne er også det nydelige, lille diktet Det er plass
nok, av samme medlem. Teksten
Jeg må si deg noe av
kmta synes jeg er fin og stemningsfull,
mens gråsona har skrevet to tekster,
dagen ingen var i stand til å høyre
etter og skulderblad,
skulderputer som jeg liker godt.

Alt i alt har det vært oppløftende å følge med på Arena i juni, og en virtuell
kroneis går hermed ut til alle sammen. Bra jobba, gutter og jenter!

Hilsen

Rune F Hjemås