Bak aliaset Stroszek finner du en
interessant og variert produksjon av elektroniske komposisjoner, videoer,
bilder og gif-animasjoner. Han ble kåret til månedens
TrafoTalentet av Rune Hjemås i juni og
sørger jevnlig for at skattekista
Lowmoralfiber.com fylles med innhold. Vi ble
nysgjerrige, og kontaktet fyren.
ANDRE ARTIKLER I DENNE SERIEN
TRAFOPROFIL: Piper
- 27. juni 2011
TRAFOPROFIL: Markus Vad
Flaaten
- 9. april 2011
TRAFOPROFIL:
Epleslang - 6.
februar 2011
TRAFOPROFIL: Benjamin
Loeb - 7.
desember 2010
TRAFOPROFIL:
fiolina - 9.
november 2010
TRAFOPROFIL:
Mokinzi - 15.
september 2010
TRAFOPROFIL: Stroszek - 24. august 2010
TRAFOPROFIL:
Blueprinted -
14. mai 2009
TRAFOPROFIL: Magnus
Guyra - 27.
april 2009
TRAFOPROFIL:
guroURO - 10. mars
2009
TRAFOPROFIL: Asor
Ave - 8. januar
2009
TRAFOPROFIL: Simon Eriksen
Valvik -
12. desember 2008
TRAFOPROFIL: midskills - 17. november 2008
Hei Stroszek, og gratulerer!
Hva synes du om å bli TrafoTalent?
Det er alltid bra med slike ting då man på ein måte får litt kredibilitet og
ei følelse av at man rettferdiggjer dei store mengdene tid ein, i alle høve i
mitt tilfelle, brukar på å sitte på ein sofa, spele gitar og slacke. Eg er
særs fornøgd!
Hvor lenge har du drevet med musikk?
Eg byrja å lage sjukt dårleg, harry elektromusikk på data rundt 2006 eller
noko slikt då eg var på hytta med foreldra mine i to veker og hadde ingenting
konstruktivt å gjere på. Lærte meg sjølv å spele gitar noko seinare sidan det
viste seg at å spele wonderwall på nach var ein god måte å bli kjent med damer
på. Då eg gjekk på vidaregåande hengte eg mest med musikkelevar, så musikk
vart liksom hovudhobbyen. Budde nettop eit år i Trondheim der eg ikkje vart
kjent med nokon i det heile tatt, var altfor mykje inne på rommet mitt,
snuste, skulka skule, sov og spelte dataspel. Då vart musikken weird.
Hva er dine primære inspirasjonskilder? Forbilder?
Vaks opp utan internett og hadde ein cd av At the drive-in, høyrte sjukt mykje
på den så det er sikkert eit forbilde. Ellers mykje noise-rock, lo-fi og 90s
indie.. Health, Ariel Pink, Xiu Xiu, Destroyer, Pavement, The
Microphones/Mount Eerie, Brian Jonestown Massacre, Lightning Bolt, Mindflayer,
osv. Weird shit. Også prosjektet til ein kompis, cursed t-shirt, som er sjukt
bra. Høyrar ein del på maskindans som vart gitt ut på hommage records ifjor
(?).
Kan du fortelle litt om hvordan du arbeider?
Arbeidar mykje med “utdatert” teknologi. Gameboy, Atari 2600, C64 og slikt…
Det finnast eigentleg ingen spesiell grunn til det anna enn at eg likar
korleis dei lydar. Enkle squarewaves og slikt fungerar fint når ein tek opp på
kassett då dei vert lett forvrengte av dårlege band, noko som gjer at ein får
ein særeigen lyd ut av det. Ellers lagar eg mykje ting med voldsom reverb og
altfor mykje delay i eit forsøk på å få til ein rar shoegaze-lyd. Eg prøvar av
og til å få til noko lignande amerikanske trendar innan lo-fi gjer, som glo-
fi/shitgaze/whatever.. Nesten alt eg lagar er improvisert i eitt take sidan eg
har ein tendens til å bli raskt lei. Alt er veldig DIY då eg gir ut mine eigne
kassettar til vennar. Dårlig med livespeling og label då eg bur i ei bygd med
kanskje 300 folk, men hvis eg kjem inn på skule i Oslo kan det kanskje
ordnast.
Hvilke prosjekter jobber du på for tiden?
Eg arbeidar hovudsakeleg med ein kassettrelease kalla ghoul, 1989 som igrunnen
berre er rare soundscapes og ein 808-kick i 90 minutt (jesus seashell) .
Ellers forsøkar eg lære meg gamle tracker-program på data for å kunne lage kul
IDM (telegrafverket). eg har også eit prosjekt med ein kompis, uma tsukarete
og spelar av og til i kanskje sunnmøres einaste noiseband, soll. Mista
forresten nesten alt eg nokongong har laga på data i eit harddisk-kræsj, så eg
tippar det vert lite datamusikk framover.
Stemmer det at du arbeider med kassetter? Hvordan og hvorfor?
Høyrar mykje på lo-fi, så eg fekk tak i eit gammalt Tascam 4-spors portastudio
for nokre år sidan, tok opp nokre teite små songar og fann ut at eg likte
lyden. Ellers finn eg at mediumet kassett er ganske gøy då man kan lage
looptapes og slikt. Det at bestekompisen min berre har kassettspelar i bilen
er også ein motivasjon. Å arbeidde med 4 spor er i utføringa ikkje spesielt på
nokon måte, ein tek opp lydar og spelar dei av igjen til ein finn noko kult.

Navnet Jesus Seashell går igjen i arbeidene dine. Kan du fortelle litt om det?
Huskar ikkje heilt kvar eg fekk det frå, men mistenkar at eg fekk det frå då
eg og ein kompis snakka om prosjektnamn, trur han la fram “judas barnacle” og
eg la fram
“jesus seashell”, som i oppstyret konservative amerikanarar lagar rundt at dei
finn bilde av jesus på brødskiva og på stranda. alle prosjektnamna eg har hatt
er eigentleg ganske banale men that’s how i roll.
Hvordan ble du kjent med Trafo, og hva har Trafo betydd for utviklingen din som kunstner?
Eg trur det har hjulpe meg å gått meir frå å lage dårleg elektro/trance til
berre weird shit, på ein måte. Veit ikkje heilt korleis. Eg vaks på ein måte
opp med trafo. Trur eg byrja bruke sida når eg var rundt 16, og no er eg 21.
Det har vore kult å ha ein norsk arena for kunst som ikkje baserar seg berre
rundt fotografi eller billedkunst utan at ein må ha ei utdanning for å verte
tatt seriøst, eller kjenne dei “rette” folka, eller være oslo polaroidhipster.
Som sagt kjem eg frå ei lita bygd på sunnmøre, så noko arena for meg når eg
vaks opp måtte ellers ha vore i utlandet hjå internett, hardcore søre sunnmøre
noise/indie scene består liksom av meg og fire-fem kompisar, ein har stukke av
til Stockholm for å jobbe i Sveriges radio. sånn sett er trafo bra då ein også
har det som eit slags må, a lage noko bra og legge det ut på trafo. Eg har
vorte ganske inspirert av folk derfrå også, då eg i seinare tid har byrja bli
betre å teikne og skrive meir. Trafo er bra!