Fanzinen (kombinasjon av ordene fan og magazine , populært kalt zine) ser ut til å være en populær uttrykksform, og stadig flere søker til Trafo om støtte til å realisere sine hjemmesnekrede fanzineprosjekter. Vi har tatt en nærmere kikk på tre av de Trafo-støttede fanzinene fra 2010.
DO IT YOURSELF
Mange forbinder kanskje fanziner med 80- og 90-årenes håndtegnede
forsidelogoer, klipp-og-lim-layout og utydelige fotokopier synlig manipulert
av korrekturlakk. Nisjeprodukter fra Do It Yourself-land langt bortenfor
kioskhyllene. Fanziner blir ofte produsert i et begrenset opplag, for og av
fans av tegneserier, film, bøker og annet, uten ambisjoner om å bli til et
kommersielt produkt. Er det derfor dette mediet ofte er så fascinerende og
gjerne fremstår autentisk og lekent? Ofte drives fanzinene - eller zinene - av
altmuligkvinner- og menn som er redaktører den ene dagen, skribenter den
andre, grafiske designere den tredje.
De tre fanzinene vi har valgt å fokusere på her - LUN, Revival! og JEG
HAR ET INTIMITETSPROBLEM - har alle forskjellig fokus og utseende. Felles for
disse tre - bortsett opplaget på noen få hundre eksemplarer hver - er at
innholdet snarere peker innover enn utover. Hensikten med utgivelsene ser med
andre ord ut til å ligge på å produksjon og framvisning av tekster og bilder
med egenverdi fremfor rene omtaler og diskusjoner av andre personers
arbeider.Slikt sett kan fan- begrepet lett føles litt begrensende eller
misvisende.
Noe av det som skiller mange av dagens hjemmesnekrede ziner fra de forrige
tiårenes, er den grafiske utformingen. Etter at datamaskiner og avansert
programvare nærmest har blitt allemannseie, ser bevisstheten rundt den
grafiske utformingen ut til å ha fått et løft, iallfall hvis vi skal dømme ut
ifra disse tre Trafo-støttede zinene. Avstanden mellom de profesjonelle
utgivelsene fra de etablerte forlagene og de egenpubliserte zinene ser ut til
å bli mindre - i det minste på overflaten.
TRE (FAN)ZINER
LUN (Eira Søyseth og Ole-Morten Algerøy)
Lun er et zine som har stor variasjon både i tema og grafisk utforming. Med
sine brå vekslinger mellom tegninger, håndskrift og dataskrift, fotografier og
linjerte notatboksider er først nummer et nikk tilbake til de originale klipp-
og-lim-fanzinene, men med en renhet som vitner om digitalt etterarbeid.
- fanzinen vår beveger seg vel i en form for yttersone innenfor fanzinebegrepet, sier Eira og Ole-Morten. - Vi ønsket å trykke hos et trykkeri, vi ønsket å ha god kvalitet på papiret, og vi ønsket at den skulle se bra ut. Mye med den første utgivelsen ble litt vel intensivt arbeid.Vi satte en dato da fanzinen skulle i trykk, avtalte hvor lanseringsfesten skulle være, og kunne egentlig ikke bruke InDesign, programmet vi benyttet, før en uke før trykkdato. bra at vi hadde venner som kunne hjelpe oss, ellers vet jeg ikke helt hvordan det ville gått.
I tillegg til Eira Søyseth og Ole-Morten Algerøy selv er det flere
bidragsytere. Forfatterne Simon Stranger, Linn Strømsborg og Fredrik Høstaker
(som med prosjektstøtte fra Trafo ga ut sin første diktsamling,
Gråsona
tidligere i år.)
har fått i oppgave å skrive hver sin tekst basert på et fotografi av Algerøy.
Søyseth og Algerøy loggfører et bibliotekbesøk og registrerer hvor få
mennesker som faktisk tar i bruk diktavdelingen (de fleste går raskt forbi),
mens Kamilla skriver flyttedagbok fra sin nye hjemby Berlin. Det hele rundes
av med et intervju av Peter Silberman fra The Antlers, og en norsk
gjendiktning av sangen Epilogue fra albumet Hospice (2009).
- I i forhold til bidragsytere er det todelt hvordan vi har gått frem. På den ene siden har vi hatt venner av oss som vi vet er flinke og som vi gjerne vil ha med, og på den andre siden har vi forfattere, fotografer og lignende som vi elsker og som vi sendte en mail til og spurte om ville være med. Kult nok så har nesten alle vært skikkelig positive og det er kanskje det vi har lært aller mest av i denne prosessen. sats i vei, send ut mail og spør de du virkelig vil skal være med om de har lyst til å være med. vil du at fanzinen din skal printes på trykkeri, søk penger hos Trafo, hos kommunen, hos Frifond og få det til. vil du at den skal selges på den ene fine butikken du liker så godt, gå inn med et eksemplar og spør om de vil ta den inn. overraskende ofte svarer folk ja, og hvis ikke - hva har du egentlig tapt på å spørre?
En av inspirasjonskildene til Lun er
Nam fra fjorden baby!
- Han gjør utrolig mye spennende både med sine egenproduserte fanziner, men også gjennom fanzine-workshops med ungdom i samarbeid med bergen kommune.
Eira og Ole-Morten jobber for tiden med andre og tredje nummer av Lun, og de
lover nye bidragsytere og nye saker. I mellomtiden kan de som befinner seg i
Bergen plukke opp første nummer på Robot, Norli Galleriet og Kostym, mens
Oslo-folket kan stikke innom Tronsmo og musikksjappa Tiger. Og alle andre kan
få nummeret tilsendt for en femtilapp ved å sende en epostbestilling til
lunfanzine at gmail dot com eller besøke
prosjektbloggen
JEG HAR ET INTIMITETSPROBLEM (Mari Tveita Stagrim og Victoria Kielland)
Mari og Victoria studerte sammen ved Forfatterstudiet i Bø
ved Høgskolen i Telemark, men det var først etter studiene at de startet det
skjønnlitterære samarbeidet JEG HAR ET INTIMITETSPROBLEM som nå er gjort
tilgjengelig for allmennheten.
- I utgangspunktet er vel fanzine et litt feil ord på et slik utgivelse, ettersom vi ikke hyller et fenomen/musikk/person/artist som vi er fan av, men snarere skriver tekst i et kort konsist format, derfor har vi heller ønsket å kalle det teksthefte, eller zine, ettersom det klinger mer presist i våre ører, sier Mari og Victoria.
Zinet består av en serie sammenhengende tekster med skiftende rytme og
repetisjoner av utsagn og situasjonsbeskrivelser. Korte, aforismelignende dikt
er fordelt innimellom lengre, messende prosastykker.
- Utgangspunktet for samarbeidet var at vi fant noe i hverandres måte å skrive på som vi på et eller annet vis ville utforske/sjekke ut/samarbeide om. Hvordan kan man skrive om de samme tingene, ha det samme utgangspunktet, og hvor tekstene ender opp på så veldig forskjellige steder.
- Rent teknisk har vi jobbet ut fra samme tematikk, og skrevet to separate tekster. så flettet tekstene sammen til slutt, gjennom å finne en dialog som vi, som privatpersoner, reagerer på i den andres tekst. dialogen som binder de to tekstene sammen, er en samtale mellom oss begge.
- Denne måten å arbeide tekst frem på, ved å finne elementer i hverandres språk, og bytte låne hverandres vokabular har vært nytt for oss begge.
Spenningene mellom de forskjellige tekstene er delvis et resultat av at de to
forfatterne tenker og mener forskjellig.
- Vi har nok veldig forskjellige oppfatninger av vi selv mener er viktig, og sentralt når vi skriver, og det er vel kanskje innimellom der et eller annet sted, at det oppstår noe, noe vi ikke helt kan forklare. Men som vi liker.
Med hjelp fra Aksel Kielland og Håkon Pagander har Mari og Victoria kommet
fram til et enkelt og minimalistisk utseende som står minst mulig i veien for
tekstenes beskrivende og filmatiske stil.
Inspirasjonskildene er mange. Mari og Victoria inspireres av alt fra Espen
Titlands tegneserier, til blogger, kunst, teater og dårlige filmer. Og andre
ziner.
- Mye av arbeidet vårt har kanskje kommet litt i gang av at vi reagerer sterkt på mye av det som allerede gis ut, og som får veldig mye plass. Uten at vi trenger å navngi noen konkrete ziner. Dette er vel vårt forsøk på å slutte å klage over at ting er dårlig og prøve å bidra med noe sjøl. Og, som man raskt innser: Det er vanskelig å lage bra ting.
Oppfølgeren til JEG HAR ET INTIMITETSPROBLEM er allerede klar og har fått
tittelen ALT SOM IKKE DREPER MEG GJØR MEG BARE SVAKERE. Slippefest
arrangeres på Sound of Mu i Oslo den 15. september. Ellers kan du følge med på
nettstedet akronym.no
REVIVAL! (Sofie Ringstad og Jonas Ersland)
I første nummer av REVIVAL! deler Sofie Ringstad og Jonas
Ersland sine tanker om temaer som liv, død, luktesans, synestesi og
elefantseler. På engelsk.
- REVIVAL er på et vis mer et slags personlig prosjekt enn et tradisjonelt tema-zine, i den forstand at tekstene er et knippe ting og tanker meg og Sofie begge liker å tenke på sammen, forklarer Sofie og Jonas.
- Dermed har vi strengt tatt ikke noen definert målgruppe, for vi vet ikke om resultatet vil bli mest verdsatt av dem som har tenkt lignende tanker før, eller dem som får servert noe nytt. Vi synes uansett at leserne skal få noe med på kjøpet, og derfor har vi tatt med en neve fotografier av unge fotografer hvis talent vi beundrer.
Der kollegaene i Lun er mer kaotiske, lekne og visuelt høylytte er
REVIVAL!, tross en ropende tittel, et langt roligere prosjekt både i tekst
og form. Helsides fotografier illustrerer de alvorspregede tekstene og skaper
en forsiktig balanse mellom tekst og form.
- Vi er begge interesserte i grafisk design og layout, og det endelige oppsettet et på et vis et slags kompromiss mellom hva vi så for oss da vi startet designarbeidet. Uansett var vi begge svært fornøyde da vi var ferdige, selv om vi sikkert kommer til å ta det et par steg i en ny retning ved et evt. neste nummer. Kursiv brødtekst er ikke oppskriften på god lesbarhet, men vi likte uttrykket, og beholdt det slik. Stramt og personlig på samme tid, på et vis. Layouten er satt i InDesign.
Men hvorfor i all verden skrive på engelsk når man er norsk og bor i Norge?
- Med tanke på at vi tidlig fokuserte på å markedsføre via nett, ønsket vi å kunne nå ut til et internasjonalt publikum, og derfor har vi skrevet alle tekstene på engelsk. Opprinnelig hadde vi planlagt å ha en tekst på norsk, men lot det utebli.
Sofie og Jonas har samarbeidet blant annet plakater, albumcovre og
arrangementer tidligere, men REVIVAL! er foreløpig det største prosjektet de
har satt i sving. Jonas har nå flyttet til Oslo for å studere på Westerdals
School of Communication, men han og Sofie har fortsatt planer om å få stablet
en ny utgave av REVIVAL! på beina. Det tar bare litt tid. Iallfall kan du
bestille den første utgaven på
www.revivalmagazine.net
I tillegg til de tre utgivelsene vi har viet ekstra plass til her, er det et
knippe andre Trafo-støttede utgivelser på vei der ute.
Fotograf Mariell Øyres kunstzine hjarte(magasin) er basert på bloggen
hjartesmil, og kom ut tidligere i år. Hun er
allerede i gang med en ny utgivelse.
MUD-magazine er et samarbeidsprosjekt mellom Birk Bjørlo og Damir
Avdagic hvor hensikten er å arrangere og dokumentere en rekke
intimutstillinger og arrangementer som holdes i private rom (blant annet har
de arrangert en utstilling med 27 kunstnere i leiligheten sin i København).
Nye Streker en fargerik
tegneserieantologi av Daniel Haugen, Bernhard Græsdal, Julian Paulsen Blytt og
Aleksander Dokkeberg.