Det har vært utrolig spennende, delvis utfordrende til tider, men først og
fremt berikende å få innsyn i medlemmenes arbeider. Ja, så har det også vært
veldig givende å være gjestementor for min egen prosess: Det å kommunisere om
andres arbeider skaper en fleksibilitet og bevisstgjøring rundt egen prosess
og egne arbeider. Med andre ord lærer en mye om seg selv ved å snakke om
andres arbeider. Takk til dere!
På det grunnlaget ønsker jeg å følge opp Pål Gitmarks anmodning til
medlemmene; det er så lærerikt, og nyttig for hverandre og dere selv å være i
dialog om hverandres arbeider. Det er fort gjort å bli alene inne i sitt eget
hode med sine idéer. Litt lufting kan hjelpe. Trafo byr på en unik mulighet
til å få vise fram og få respons på deres arbeider. Grip den.
Et konglomerat av forskjellige idéverdener og arbeider, det er hva jeg har
opplevd her.
En del er på søken etter sitt eget utrykk, og en del jobber med identitet på
forskjellige måter. Herunder kommer kjønnsrollene tydelig inn - det virker som
at det er noe mange jobber med. Kanskje det hadde vært en idé for Trafo å
sette igang noen prosjekter rundt dette? Gender / queer - - - identitet -
uttrykk?
Videre har det vært mye snakk om bruk av titler, hva disse tilfører arbeidene.
Jeg tror mange her kan jobbe mer bevisst rundt tittelbruken enn det som gjøres
nå. Det er og en treningssak - og det kan være veldig smart å dra nytte av
andres reaksjoner. En tittel kan f.eks begrense eller åpne opp for opplevelsen
av verket…
Det er en god del lekenhet her - noe jeg har satt veldig pris på. Så tipper
jeg og at en del av medlemmene her vil dukke opp i framtidas kulturliv. Jeg
gleder meg!
Her er noen av bidragsyterne som jeg har bitt meg merke i:
Å få innblikk i Sepoes absurde univers har
gitt meg stor glede. Den røde tråden ligger der så fint mellom hans visuelle
arbeider og lydverk. En lekenhet - på grensen til det banale - som samtidig
håndteres med en stø hånd i en absurd finesse. Ja, jeg må smile. Se hans egen
vri av Picassos portrett av Stravinsky:
Straweirdsky hør Clementine
Moon og se
Origin.
Nattfall har det i orda. Når hun strammer
det til så har hun et saftig språk, med en driv og sanselighet som treffer meg
veldig. Aj - jeg gleder meg til å lese mer av henne i framtida! Les Spise
snø og
Føniks.
Dan-Elias Brevig eller synth000 har en stor
spennvidde i sin stemme. Han sjonglerer mellom svært ulike musikalske
stilarter, og han føyer dem sammen. Han covrer a capella med en uvant og
vittig tilnærming av ellers hardtslående melodier. Sjekk den brilliante
selvskrevne Magic The Gathering -
Raveyard, hans versjon av Opeths låt
Deliverance, samt en mer klassisk
fremførelse av Barbra Streisands Papa can you hear
me.
Asor Ave er i en spennende prosess med
tekst og video. Selv om det foreløpig er snakk om grovredigerte videoskisser,
får jeg et inntrykk av en sterk eksistensialistisk tekst i samspill med
raffinert videoredigering - en fotografisk videoredigering. Alt dette kan jo
endre seg tross alt, men jeg ønsker å nevne henne her da prosessen i selv er
en unik og givende. Se Om jeg blir her nå -
skisse.
Likeledes må AnnWeber nevnes. I sin
prosess - på vei - utforskende og med arbeidsvilje; søkende i sitt visuelle
utrykk med tanke på kjønnsroller og skjønnhetstyrraniet som hun har fått i
vrangstrupen. En del av prosessen kan og være å finne ut av hvordan å forholde
seg til denslags - og at det kan finnes en endring i seg selv. Hennes
sterkeste bidrag i denne runden synes jeg er
EtStykkeBrentVekk.
Lyslinjene er inne på noe spennende. Hun
er på vei med sine viser. Hør He´s no
soldier.
Se AnneKakas finurlige Oh
Deer!
Lysgaard har laget et herlig maleri -
basert på dataspillet Minecraft. Langt unna digital perfeksjonisme og med en
leken absurd humor. Se Miner.
Mads er langt inne i fotografiet. Med et
enkelt og sterkt grep har han skapt et urovekkende bilde for syn og sinn. Se
Mari alene.
Takk for meg og lykke til!
Solveig Syversen