Jeg var så heldig å få være gjestementor i Trafo i august, og nå som det snart
er september tenker jeg at jeg kommer til å fortsette å stikke innom for å
sjekke ut hva som dukker opp.
Som tegner har jeg selvsagt bitt meg merke i enkelte bidrag
som jeg synes skiller seg ut, ved spesielt god strek og streke tegneriske
uttrykk. Selv jobber jeg både analogt og digitalt i kombinasjon, men jeg
merker meg særlig de bidragene der det analoge uttrykket er bærende. For
tegnekunstens del, er det mye oppmuntrende å se på Trafo, og enkelte av
tegnebidragene holder svært høy kvalitet. Det lover godt, og jeg regner med at
vi får se mer til enkelte fremover. Jeg synes også det er mange veldig dyktige
fotografer der ute, både teknisk og konseptuelt, men jeg har valgt å
konsentrere meg mest om tegnerne, der jeg har mest faglig kunnskap å bidra med
selv.
Skal jeg trekke fram enkelte bidragsytere jeg har lagt ekstra merke til, vil
jeg nevne Khanran, som jeg opplever har en
spesielt uttrykksfull og personlig strek. Khanran behersker også flate og
komposisjon svært godt, og har sterke konsepter i sine motiver. Det er mye
poesi og historie å spore i arbeidene, og også en stor variasjon i uttrykket,
uten at særpreget forsvinner. Det er tydelig at Khanran ikke er redd for å
eksperimentere, og det er sjelden å se så stor variasjon hos en og samme
kunstner.
Andre som har utmerket seg for meg er blant annet
Sepoe,
Ronoys,
Mokinzi og
Anaitat39, som alle har mye talent med
seg. Det er selvsagt mange flere som kunne nevnes for etter denne måneden som
gjestementor sitter jeg igjen med en opplevelse av at Trafo er en slags
skattekiste av talent, intet mindre. Jeg blir nok nødt til å luske litt på hva
dere driver med i fortsettelsen også, og enkelte av dere blir det ekstra
spennende å følge med på.
Hvis jeg skulle komme med et råd til dere videre, vil jeg oppfordre dere til å
ikke være redd for det analoge. Det er veldig lett å la seg forføre av alle
mulighetene de digitale verktøyene gir oss, og brukt riktig kan disse tilføre
mye. Det er likevel viktig å ikke miste utgangspunktet av syne, og der hvor
personligheten virkelig skinner gjennom er, nesten alltid, i det analoge. I
den gode gamle tegningen, og der er det uendelig store utforskningsmuligheter.
Takk for meg, det har vært inspirerende!
Tiril Valeur