Jeg har forsøkt å være kritisk, konstruktiv, oppmuntrende. Hvis noen av dere
synes jeg har vært for skarp i kanten, så behøver ikke det å bety at dere som
fikk innvendinger hadde laget det dårligste, snarere tvert imot: den man
elsker tukter man. Det motstandsløse er lett å like med en gang. Men det
motstandsløse er ofte dødt når man vender tilbake til det: Bildet tømte seg
ved første møte, hadde ikke mer å gi. Bildene og tekstene man først ikke
likte, eller ikke fikk noe ut av, kan derimot åpne seg ved en senere
anledning.

Dere er ganske nøyaktig en generasjon yngre enn meg, dere er neste generasjon,
og dere er en utpreget visuell generasjon. Fotografiet er det uttrykket dere
uten tvil behersker best, og som fotografer er noen av dere allerede veldig
gode: dere er teknisk og håndverksmessig dyktige, ofte innovative, jobber med
form og innhold, har noe dere vil si. Det er som om dere ser verden gjennom
kameraøyet, at utsnitt og komposisjon er noe som faller dere naturlig.
Malerier og tegninger har det vært mindre av, og det dere maler og tegner er
ofte preget av fantasiverdener (jeg kommer tilbake til det). Når det gjelder
de litterære tekstene, har dere fortsatt mye å gå på, betydelig rom for å
utvikle dere. Jeg har lest mange dikt, øyeblikksbilder, skisser, riss av
tanker, følelser og refleksjoner. Det har ikke vært så mange fortellende
tekster å lese, ikke så mange noveller eller fragmenter av romaner. Dere har
et stykke å gå før det blir bok. Men det kan komme. Dere er fortsatt unge. Det
er bare å jobbe. Skrive, og lese. Vær ikke redd for å lese! Men dette er mitt
hovedpoeng: Dere ser og tolker verden gjennom bilder, mer enn skrift.

Så vil jeg si noe om det som har overrasket meg mest, fantasy-tendensen, og en
estetikk influert av spill-verdenen og populærkultur. Det er forbausende mange
av dere som maler og tegner og skaper landskaper og verdener og figurer som
ikke er av denne verden. Universer som dere fantaserer og fabulerer fram, ofte
med stor teknisk dyktighet, og jeg legger også merke til at mange av disse
bidragene er populære på trafo, godt besøkt og godt likt. Jeg kan ikke ta fra
dere dette. Dere må gå den veien dere skal gå, skape det dere skal skape. Jeg
ser at dere kommuniserer med hverandre gjennom disse bildene. Men dere
kommuniserer ikke med meg. Jeg blir uberørt av de fleste fantasy-motivene. Jeg
er også litt skeptisk. Skeptisk fordi den verden vi lever i er så interessant;
menneskene, relasjonene, samfunnene, de ulike kulturene og landene,
konfliktene, historien, og så videre. Personlig gremmer jeg meg over at jeg
kommer til dø før jeg har forstått en brøkdel av denne verden, sett alt jeg
vil se. Som kunstner er min drivkraft å forstå den verden vi lever i, uttrykke
den. Det eneste argumentet jeg ser for fantasy, er at fantasy, via en omvei så
å si, kan kaste lys over våre liv og vår verden. At dere klarer å gjøre
fantasy menneskelig og eksistensielt interessant og relevant. Hvis fantasy
blir en endeløs rekke kamper mot stadig nye monstre, eller søte fabelfigurer
vokst ut av dagdrømmeri, mister jeg interessen. Da mener jeg kunsten dere
lager kan forfalle til virkelighetsflukt.

Takk for at jeg fikk være sammen med dere denne måneden. Jeg ønsker hver og en
av dere lykke til videre.