Teksten starter rått og godt med “vi skulle vært blodkar som ryker i
hverandres øyne”. Dette er så visuelt og ekkelt at leseren hopper i stolen, og
skjønner at her må man henge på! Deretter følger presise detaljer med “saft
fra gjennomsiktige og bløte plastflasker”. Slik blir den vesle teksten så mye
større enn seg selv, for disse detaljene er med og gir autoritet og leseren
ser lett for seg situasjonen. Det er også flott at en så liten tekst bringer
inn store elementer som tyngdekraft og astronauter. Dette viser litteraturens
evne til å kunne romme alt fra bitte små blodkar og skrubbsår til universet i
en tekst på fire linjer. Prosadiktet avsluttes med en klok og ganske åpen
innsikt. Dette er inspirerende lesning som man kan lære mye av, særlig
viktigheten av å være økonomisk og bare bruke de bildene man trenger, og ikke
tillate et overflødig ord.

Profilen Ettertanke er nesten som proff å regne etter et år på
Forfatterutdanninga i Bø, og detvises. Det er også høy kvalitet på de andre
bidragene hun har publisert. Her lukter det dikter. GRATULERER!

Jeg vil også framheve bildeserien til Teabanan
som ble publisert . Serien inneholder
Iceage 1 og
2,
Murder, Shoes
og Walking in New
York. Denne serien hadde en snedig
snert, passe ironisk, og samtidig lett skrekkfilmaktig bruk av dukker. Veldig
bra!

hilsen Ingrid Storholmen

som synes det var veldig berikende å se igjennom bidragene fra hele måneden.
Det er mange talenter der ute, stå på! Jeg ble særlig imponert over
variasjonen i utrykk - mye vakkert, vist og vart.