Da vil jeg takke for meg som månedens gjestementor i desember. Det har vært en glede å gå gjennom opplastningene fra trafo’s mange talentfulle kunstnere. For min egen del har det vært utviklende å skulle forholde meg til så mye forskjellig, og forsøke å gi fornuftige tilbakemeldinger som kan ta arbeidet deres et hakk videre. Mange av dere er kunststudenter, og har en diskurs gående angående arbeidene deres, men man kan aldri snakke nok om kunst hvis man skal kunne komme videre og spisse arbeidene. Jeg håper mine kommentarer har vært litt til nytte.

Jeg har hovedsakelig holdt meg til visuelle arbeider, siden det er der jeg har kompetanse og et språk, og jeg har gledet meg stort over de vakre to- og tre-dimensjonale arbeidene i plank og spiker, gips, garn, funnede objekter og elektronikk, samt fotografi, blyant, tusj, vann- og oljebaserte malerier, og kombinasjoner der dere har funnet det nødvendig.

Det er vanskelig å utpeke noen spesielle favoritter. Jeg kan si pene ting i fleng. I forbifarten nevner jeg rantana og enakreso’s fotografiske portretter, fiolina’s skjøre- og motsaenggin’s mytiske- karakterer, wanderers poetiske fotografier, annweber’s eksperimentering med åndemaning, nattfall og markreal’s dokumentariske behandling av verden rundt seg, samt cloudy og natmannens absurde, eksistensialistiske, humoristiske og dypt alvorlige bilder i varierende materialer.

For å poengtere mangfoldet her på trafo vil jeg gjerne si noen flere ord om tre kunstnere jeg har bitt meg merke i, og som jobber ganske forskjellig.

strigiformes tegner (blant annet) med tusj på store ark, hun bruker gjerne repetitive mønstre som skaper rom og form, mens hun ofte har noe gjenkjennbart realistisk som fanger opp et tema. For eksempel i «Verdensbæreren» er bakgrunnen bygget opp av en million små streker i et tilfeldig mønster som igjen ligger i forskjellige felter rundt et slags sentrum. Forgrunnen er topografiske linjer hvor annenhver har linjer mellom seg igjen. Bakgrunnen er uhyre kompleks, mens forgrunnen er veldig enkelt utformet, og tilsammen gir det et dynamisk og effektivt rom. I «Byen» er det hele ganske enkelt bygget opp, men antydningen av de forskjellige formene og tittelen til sammen gjør de enkle geometriske formene organiske, og viser hvor lite som skal til for at ting skal skje.

swordfishtrombone bruker mange forskjellige materialer, men arbeidene i desember har vært preget av garn og objekter hun finner. Disse setter hun sammen til nye meningsbærende konstellasjoner litt intuitivt. Jeg har vært spesielt begeistret for flaskene hennes med garn, hvor det ser ut som hun har jobbet med hvordan ting er fanget i former, ér former, eller er fanget i sin egen form. Formene er uansett fine, og det er tilfredsstillende å se hvordan materialene endrer karakter gjennom de forskjellige stadiene.

Fijo begynner med en ide og en skisse, som han gjennomfører i et valgt materiale som passer for anledningen. Det kan være akryl på lerret, kropp, eller planker og spiker. På bidragene i desember har han presentert to installasjoner. Arbeidet «Venterom» kaller han en interaktiv installasjon; han instruerer publikum til å å sette seg på en krakk, tenke på alt som er fælt, og vente på guddommelig intervensjon. Foran krakken står det et skjermbrett med en svart oval på. Om man blir lei av å vente på intervensjonen, eller hvis man mener at guddommen allerede har intervenert, kan man ta en titt bak skjermen, hvor det sitter en gullkalv på en tilsvarende krakk.

Disse tre kunstnerne jobber med forskjellige metoder i forskjellige materialer, men har en evne til å utforske materialene og metodene (samme sak?) slik at både materialer og metoder blir interessante. Hva de snakker om blir ikke like viktig som hvordan de gjør det, og hvordan de presser grensene for sin kommunikasjon blir deres, og publikums utvikling.

Før jeg nevner at jeg håper å finne noen av dere på akademiene til høsten, så vil jeg minne dere på at tiden er inne for å skrive søknader om støtte fra trafo. Jeg ser fristen er 1.ste februar. Og en god søknad krever også sin innsats…

Jeg vil med dette takke for meg, og håper at jeg ser noen av dere igjen.

Aksel Høgenhaug