Jeg vil først begynne med å si noe om Trafo, og måten jeg oppfatter det på. Et system som er tilrettelagt for fremme, hjelpe, styrke og nære kunstnerisk tankegang og praksis hos ikke profesjonelle utøvere. Dette er fantastisk, først og fremst viser det at samfunnet vi lever i også ånder for kunsten, for å fremme den. Vi er i en heldig posisjon som nasjon, der mange av bildene som jeg har sett her lett ville ha blitt sensurert i enkelte land. Vi er da først og fremst heldige over å bo i en nasjon der kunsten blir satt, på grunn av institusjoner som Trafo, på en like viktig plass som andre grener i samfunnet. Et demokrati er fullendt i det den ivaretar de syv gamle dyder; astronomi, grammatikk, logikk, rhetorikk, aritmetikk, musikk og geometri. I alle disse finner man kunsten. Å fremme kunst i sinnet til den yngre, ikke profesjonelle garden er også å sikre seg en framtid full av inntrykk som tillater oss å påvise at det finnes “en annen verden”, et idé rike der mennesket fortsatt kan drømme seg bort. Det er et privilegium.
Jeg har sett og snakket med mange gode bidragsytere denne måneden. Eivind Hansen er en av de som skiller seg ut her. Jeg vil berømme ham for en konsis uttrykksmåte i fotografi, men også en evne til å se potensiale i enhver feil som skjer, se det “vakre” i det “stygge”. I kunst så kan man se måten noen tenker på i seg, i sitt sinn. Det er tydelig et Eivind er en person som kan se muligheter i feil, noe som er en styrke, i alt i livet, ikke bare kunst. Jeg håper at Eivind vil fortsette med å være så konsis og seriøs i sitt håndtverk, for dette var en fryd å følge med på.
Lillekamillalove sitt “Tankespinn” er et av de første verkene jeg ble satt ut av. Verket viste en evne til å være fri, leken og modig samtidig. Dette vises i måten hun har brukt farger, form og posisjonering på. Jeg håper kunstneren fortsetter å være modig, å tenke ut av tankeboksen.
Sepoe utmerket seg også, med flere verk. her vil jeg spesielt ta fram “Cloudy”. Kunstneren er flink på å simplifisere all følelse og form til én enkeltstående eller noen få enkeltstående symboler, karakterer eller objekter. Igjen er det tydelig her hvordan kunstneren tenker; hun er i stand til å koke ned alt til det simple, nemlig pur form. Kunstneren bør fortsette med dette talentet å koke alt ned, men i større, modigere og mere fargerik form. Psykedelisk kunst anbefales !
Videre vil jeg ta fram hat teksten til “Trommemann”, kalt “Jævla Kunstnere. Jeg hater meg selv”. En tekst så full av bitterhet, destruktivitet mot en selv, paradokser og umulige krav at den faktisk, i sin totalt banale og barnslige regresjon fungerer. Men, veldig vanskelig å ta seriøst i lendgen. Det er tydelig at tekst forfatteren er glad i “hater” litteratur, men dette er vel mye pubertalt. Men gratulerer Trommemann, du skilte deg ut. Om dette var på godt eller vondt for være opp til alle å dømme. Håper denne “Trommemannen” setter seg ned og skriver en roman.
Konklusivt vil jeg bare si at jeg skal prøve å holde kontakten med noen av kunstnerne (holde et falkeøye) ettersom jeg selv er kurator. Hvem vet, kanskje muligheten åpner seg etterhvert for de. NoPlace Oslo er en plass der vi stiller ut elever, professorer og verdenskjente kunstnere om hverandre.

It´s NoPlace, ya know ?
Takk alle sammen, for en veldig interessant og givende måned, der jeg har sett så mye god kunst at jeg må sove og drømme om de i hele Februar måned.

over og ut

Karen Nikgol